Av: Anders Johansen, sjefstrateg i Danske Bank
Da Russland angrep Ukraina 24. februar i år, kom det som en overraskelse på de fleste til tross for at russerne over tid hadde bygget opp en betydelig styrke på grensen til Ukraina. Aksjemarkedet brukte et par uker på å fordøye den nye situasjonen, og som under andre geopolitiske konflikter tidligere, steg markedet etter hvert.
I slutten av mars var derfor markedet høyere enn da krigen begynte. Men ettersom sentralbanker verden over varslet om stadig høyere renter som reaksjon på høyere inflasjon, ble det tydelig at invasjonen har forverret inflasjonsproblemet betydelig. Derfor falt aksjemarkedet gjennom april selv om krigen fortsatt ikke har eskalert utenfor Ukraina.
Vårt hovedscenario har lenge vært at krigen kommer til å holde seg i Ukraina, men det er tre grunner til at konflikten mellom Russland og Vesten kan endre seg betydelig de neste ukene.
Frigjøringsdagen og muligheten for å erklære seier
Russland feirer frigjøringsdagen etter andre verdenskrig 9. mai. Det gjøres blant annet med en stor militærparade i Moskva for å illustrere russisk militærstyrke.
En del eksperter har spekulert i om Putin ønsker å kunne erklære en seier i krigen mot Ukraina, og dermed avslutte sin «militære operasjon» på denne symboltunge dagen.
I så fall ville krigen slutte like overraskende som den startet. Men for hver dag vi nærmer oss 9. mai uten store endringer, ser denne muligheten ut til å bli mindre.
Mulig finsk og svensk NATO-medlemskap
Hvis ikke Putin kan erklære seier 9. mai, øker risikoen for eskalering. Grunnen er at Finland og Sverige er i full gang med å en mulig NATO-søknad. Et finsk medlemskap vil medføre at Russland får et nytt NATO-land på sin grense. Derfor har Putin vært tydelig på at han vil reagere kraftig på dette.
Nøyaktig hva som kan bli Putins reaksjon er vanskelig å slå fast, men trolig vil en direkte militærkampanje mot Finland være utelukket på grunn av den manglende suksessen i Ukraina.
Noen mulige trusler som er nevnt har vært økt krenking av den finske grensen, økte cyber-angrep på finske selskaper og infrastruktur og utplasseringen av atomvåpen i Kaliningrad.
Andre muligheter kunne være å trappe opp krigen i Ukraina med bruk av taktiske atomvåpen eller kjemiske våpen. Et alternativ kan også være å stoppe eksport av olje eller gass til Europa.
Finland er lengst fremme i løypa, og dersom Finland bestemmer seg for å søke øker sannsynligheten for at svenskene følger etter.
Den finske presidenten har sagt at han skal varsle sin beslutning senest 12. mai. Deretter vil regjerningen annonsere sin beslutning to dager senere. Videre skal Finland og Sverige møtes 17. og 18. mai for å diskutere videre fremdrift.
I løpet av neste ukene vil vi derfor få avklart om våre to naboland søker NATO-medlemskap.
EU foreslår sanksjoner mot russisk olje
Onsdag denne uken ble det klart at EU-kommisjonen foreslår å fase ut russisk råolje innen seks måneder og raffinerte produkter innen utgangen av året.
Russland er verdens største eksportør av naturgass, olje- og oljeprodukter. Så lenge vesten fortsetter å importere disse varene fra Russland klarer de seg relativt bra økonomisk, tross de vestlige sanksjonene. En mulig oljeembargo vil ramme Russland enda hardere økonomisk og vil høyst sannsynlig medføre et tilsvar fra Russland.
En mulighet vil være å stoppe eksporten av olje umiddelbart så Europa ikke får anledning til å planlegge en transisjon.
En annen mulighet vil være å redusere eller stoppe eksporten av gass fra Russland til Europa slik de allerede har gjort med Polen og Bulgaria.
Denne eskaleringen av krigen vil gi økt press på energipriser og inflasjon, tvinge frem ulike former for energirasjonering og trolig medføre en resesjon i Europa.
