– I prisingen internasjonalt er det i dag ikke mye som ligner på resesjonsfrykt. Verdiaksjer i USA er ned 6 prosent fra toppen. Det er ingenting! Vekstaksjer er ned 22 prosent, så der har det trynet litt. Kredittobligasjoner prises et steg mellom OK og trøbbel, kanskje litt nærmere OK, sier kredittstrateg Thomas Eitzen i SEB etter de urolige børsdagene.
– Alle man snakker med er negative og sier at de har posisjonert seg negativt, men ingenting skjer likevel. Hvis det stemmer at de faktisk har posisjonert seg negativt, ville enhver positiv nyhet kunne gitt et kraftig midlertidig løft i markedene, sier han.
– Jeg tror det ender med gråt og tenners gnissel til slutt. Det er fremdeles sentralbankene som bestemmer, og de synes fortsatt det er for mye penger i omløp.
Eitzen slår fast at det ikke er ordentlig resesjonsprising noe sted.
– Ikke dramatisk
– Vi ser det samme i kredittverdenen. Hvis du skal kjøpe amerikansk «high-yield» versus «investment grade» nå, så må du tro at det er mindre enn 12 prosent sjanse for en resesjon det neste året.
– Er det noen som kjøper «high-yield» i dag, da?
– Det er i hvert fall ikke mange som selger, og det er et tegn på at markedet ikke har kapitulert. Det er outflow fra aktivaklassen, men ikke dramatisk.
Eitzen sammenligner også med markedene våren 2020.
– De siste fire–fem månedene har det vært flere ganske brutale børsdager, men ting har fungert, og folk har gjort sine handler. Sammenlignet med mars 2020 er dette mer seigpining, mener han.
– Markedene tror at Fed kan klare en soft landing, og er fortsatt villig til å ha ganske risikable investeringer.
– Må bruke rentene
– Hvis børsfallet vedvarer, vil ikke det gjøre noe av avkjølingen for Fed, slik at behovet for rentehevinger blir noe mindre?
– Jo, du får avkjøling via markedene, men spørsmålet er når det er blitt kaldt nok. Hvis alt faller nok, så kommer Fed og redder deg, men da har du jo først falt, påminner Eitzen.
– Mange lurer på hvorfor det er behov for å kjøle ned økonomien med rentehevinger når det allerede begynner å gå tregere. Problemet er at de fleste priser som stiger ikke faller igjen etterpå. Hvis du trekker inn kjøpekraft ved å la prisene stige mer enn lønningene, får du roet økonomien, men da er kjøpekraften redusert permanent. Og det er neppe bra på sikt, sier han.
– Alternativt kan du heve rentene, ta inn kjøpekraft her og nå, vente til lommeboken er tynnere, og så senke rentene igjen når ting er i vater igjen.
10 prosent = 100 bp
Eitzen peker på modeller Fed og andre sentralbanker bruker, som viser hvor mye endringer i finansmarkedene betyr for realøkonomien og hvor mye endringer i renten betyr for realøkonomien.
– Ser man disse sammen, kan man se hvor mye et børsfall tilsvarer i renteøkninger. Veldig grovt ser man at 10 prosent fall i aksjemarkedene gir omtrent samme utslag i realøkonmien som en renteheving på drøye 100 basispunkter, anslår han.
– Det betyr at hvis alt skjer samtidig, kan man få en situasjon hvor Fed ikke trenger å heve renten så mye som annonsert, fordi markedene har falt tilstrekkelig. Men dette er veldig forenklet. Man må også se effektene via blant annet kredittpåslaget, som gjerne stiger når markedene faller mye. Det igjen kan gi en enda større innstramming enn renteøkningen isolert sett tilsier.
