– Vi har ikke ti år på oss

Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli mener havvindleverandørene som vil konkurrere internasjonalt må hive seg på de kommende månedene. 

PublisertPubl. 18. mai 2022 11:16 | OppdatertOppd. 19. mai 2022 08:32
Article lead
HASTER: Adm. direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge mener alt ligger til rette for at norske bedrifter kan hevde seg som havvindleverandører, men at det med den akselererte energiomstillingen i Europa gjelder å kjenne sin besøkelsestid.  Foto: Iván Kverme

Da Regjeringen la frem sine ambisjoner for norsk havvind frem til 2040 forrige uke, sa statsminister Jonas Gahr Støre at det skulle gjøres gradvis for å legge tilrette for storstilt norsk industribygging. 

– Alle forutsetninger ligger til rette for at det skal være mulig, og jo raskere, jo bedre, sier Håkon Haugli, adm. direktør i Innovasjon Norge til Finansavisen. 

Han mener norske bedrifter allerede er godt i gang, men at et velfungerende hjemmemarked vil spille en viktig rolle for å få selskapene ut av startgropen. 

– Dårlig tid

Selv om han ser optimistisk på fremtiden for norsk havvindindustri advarer Haugli mot å ta forgitt at erfaringene fra olje og gass gir Norge noe stort forsprang.

Haugli sier han stusser over at mange omtaler havvind som det nye oljeeventyret. Han påpeker at i motsetning til leveranse av råvarer som olje og gass utsettes leverandørene til havvindindustrien for både en kommersiell og en teknologisk risiko.

– Vi ser av våre tall at det er mange aktører og god teknologi, men det er også viktig at vi er til stede og relevante der disse kontraktene skal signeres.

Han peker også på at krigen i Ukraina har satt fart på energiomstillingen i Europa:

– Vi har dårlig tid, og må som leverandørnasjon kjenne vår besøkelsestid i dette markedet, egentlig i løpet av dette året og inn i neste år. Vi har ikke ti år på oss til å gripe mulighetene dette energiskiftet representerer.

To bølger 

De seneste ti årene har Innovasjon Norge tildelt 400 millioner kroner til 220 selskaper innenfor havvindindustrien her til lands. Hovedsakelig til avanserte teknologibedrifter og utstyrsleverandører. 

– Det har vært to bølger med tildelinger, den første kom rundt 2010, deretter har det vært en kraftig økning i 2020 og 2021. Jeg tolker to ting ut av det, det er en optimisme blant bedriftene, om at her vil det faktisk komme utbygginger, og det andre er at det er norske aktører som nå faktisk begynner å vinne kontrakter i utlandet, sier Haugli. 

Han legger til at det så langt ikke har vært noen spesielle ordninger rettet mot havvind, dermed er støtten så langt gitt enten over ulike grønne ordninger, eller mer generelle tilskuddsordninger. 

– Spørsmålet om man vil målrette noe mer nå som de nye ambisjonene er presentert, det er vi beredt til å gjøre hvis vi blir bedt om det.

Med de tallfestede ambisjonene for 2040 tror Innovasjon Norge-sjefen på økt pågang fra selskaper som de kommende årene.

Et gjennomgående trekk for bedriftene som får tilskudd så langt er at de er unge, med en gjennomsnittlig alder på ni år. Mange er også spunnet ut som «grønne» selskaper fra olje- og gassleverandører. Gjennomsnittstilskuddet er på 2,4 millioner, mens et gjennomsnittlig lån er på 2,7 millioner.

Haugli sier det generelt er slik at én krone i tilskudd fra Innovasjon Norge i snitt trigger to kroner i private investeringer. 

– Disse 400 millionene, har dermed utløst 800 millioner fra næringslivet selv slik at totalsastingen er på cirka 1,2 milliarder, forutsatt at havvindselskapene følger samme mønster som porteføljen forøvrig, sier Haugli. 

18 overlevde

Av de 35 selskapene som fikk tilskudd fra Innovasjon Norge i perioden 2011-2013 er det 18 som leverte årsregnskap også i 2020, altså har om lag halvparten overlevd. Mange av dem hadde vokst, og medianomsetningen i disse selskapene hadde økt fra 2,4 millioner i 2013 til 5 millioner kroner i 2020.

Et selskap som skiller seg kraftig ut på den positive siden er konsulentselskapet Veni som fikk etablerertilskudd i 2014, seks år senere omsatte selskapet for 80 millioner kroner.

Den største enkelttildelingen i denne perioden, på 22,4 millioner, gikk til selskapet Sway Turbine som gikk konkurs i 2014. Selskapets teknologi lever imidlertid videre gjennom selskapet Inocean.

– Vi er inne i en veldig tidlig fase, og det er ikke nødvendigvis avgjørende om enkeltselskapene går over ende, det viktigste er at teknologien overlever. I noen tilfeller er det også sånn at det viser seg at teknologien ikke fungerte eller blir etterspurt. Vår rolle er å ta risiko og bidra til at det skjer innovasjon og næringsutvikling, og det mener vi det er belegg for at det gjør i denne sektoren, sier Haugli.