En samlet opposisjon på Stortinget går inn for en rekke forslag om regulering av dagligvarehandelen.
Partiene er enige om å pålegge dagligvareleverandørene å gi begrunnelse for forskjellene i innkjøpspriser og betingelser som de gir til kjedene.
De ber også regjeringen vurdere å senke terskelen for når aktører i dagligvaremarkedet anses som dominerende, og de ber regjeringen ta tak i kjedenes egne merkevarer (EMV).
Mini-CV
Navn: Lene Westgaard-Halle (42).
Stilling: Stortingsrepresent for Høyre fra Vestfold.
Bakgrunn: Statsvitenskap, offentlig rett, engelsk og spansk, Universitetet i Oslo 2003–07. Britisk politikk, University of Oxford 2008. Business Communication, Handelshøyskolen BI 2009. Yrkeserfaring fra Kommunalbanken, Høyres stortingsgruppe og miljøstiftelsen Zero.
Aktuell: Opposisjonen på Stortinget enige om regulering av dagligvarehandelen.
– Det snakker vi lite om
– Hva er det største problemet med dagligvaremarkedet i dag?
– Dagligvaremarkedet har stor betydning for folk flest, og det er avgjørende at markedet fungerer godt. Det gjør det ikke i dag. I Norge har vi høyere matvarepriser, dårligere utvalg og færre aktører enn i nabolandene våre. Det er både bransjen selv og et tverrpolitisk Storting enige om, sier Lene Westgaard-Halle, representant for Høyre i Stortingets næringskomité.
– Er det største problemet konsentrasjon blant dagligvarekjedene? Eller skyldes det at konsentrasjon i leverandørleddet?
– De norske utfordringene er sammensatte. Vi har spredt bosettingsmønster, utfordrende geografi og klima, sterk landbrukspolitikk og tollvern. Det snakker vi lite om, og det er vanskelig å få gjort noe med.
– Det er ikke slik at ubegrunnede prisforskjeller alene er årsaken til den dårlige konkurransesituasjonen, men den bidrar. Hvis de dominerende aktørene i bransjen sikrer seg fordeler gjennom gjensidig interesse, lojalitet og et avhengighetsforhold, kan det bidra til å opprettholde og styrke dominerende aktørers posisjon og dermed svekke konkurransen i markedet.
– Det er åpenbart
– Bør man få rabatt når man kjøper mange Pizza Grandiosa?
– Ja. Kjøper du 100.000 pizzaer, er det åpenbart at du må en lavere pris enn når du kjøper ti. Det er derfor vi skiller oss fra venstresiden i denne saken. SV foreslo opprinnelig et forbud mot ulike innkjøpspriser. Det ville være dårlig for konkurransen å forby noe slikt. Så derfor gjør vi altså ikke det.
– Det vi ønsker, er en begrunnelse av prisforskjellene for å få bukt med prisdiskriminering. Konkurransetilsynet kan be om en begrunnelse for forskjellene. Den skal leverandørene gi uten at den deles med de andre aktørene.
– Lobbyistene har vunnet
«Lobbyistene har vunnet over de som vil ha mer marked og lavere priser», skrev Finansavisens redaktør Trygve Hegnar på lederplass denne uken.
– Hvorfor går dere sammen med sosialistene?
– Alle de borgerlige partiene er blitt enige om et utgangspunkt, og deretter har vi hatt samtaler med alle partiene. Jeg opplever at det er tverrpolitisk enighet om å styrke konkurransen, fra ytre venstre til ytre høyre.
– Det er store, internasjonale aktører på leverandørsiden i dagligvare. Coca Cola, Unilever og Procter & Gamble er noen av dem. Hvorfor skal ikke de norske kjedene kunne stille krav overfor dem?
– Det er nettopp det vi nå gjør. Jeg er godt kjent med at det er tunge aktører som møtes, og det er godt dokumentert at markedskonsentrasjonen er sterk også på leverandørleddet. Kravet om å begrunne ulike priser gjelder nettopp leverandørene.
– Må være harde forhandlinger
Avdelingsdirektør Beate Berrefjord i Konkurransetilsynet har advart mot Stortingets inngripen, og uttalt at det kan gi økte priser og mindre utvalg.
Det må være en viss usikkerhet i forhandlingene, mener Berrefjord.
– Tar hun feil?
– Jeg er helt enig i at det må være harde forhandlinger og en viss usikkerhet involvert, men jeg opplever at hun kommenterer det som var SVs opprinnelige forslag. Vi foreslår ikke like priser til kjedene, men tar mer moderate grep for å styrke konkurransen. Markedet fungerer ikke godt nok. Vi kan ikke fortsette som før, så derfor er dette nødvendig.
