Bistro Tolvte
Meny bestående av åtte retter som blant annet Chévre-salat, tartar, kveite, burger og blåskjell. Innsidetips: Book bord, det er stort sett fullt.
Nydelig mat og hjertevarm service. Litt kjipe på brødfronten og for høyt støynivå til å forsvare en sekser.
Terningkast 5
Sted: Edvard Munchs Plass 1.
Pris lunsjretter: 195 – 295 kroner.
Tid før maten kom: 16 minutter.
Besøkt: 13. mai 2022.
Long og Short virrer rundt i første etasje på Munchmuseet uten å finne riktig heis. De skal spise lunsj i tolvte etasje og har ingen planer om å se kunsten denne dagen. Etter to bomturer finner de riktig sjakt og trykker på heisknappen. Den gir ingen respons. De får beskjed av et følge som er ute i samme ærend å vente til klokken tolv, for da åpner restauranten. Minuttet etterpå dukker det opp et par fra bartebyen som også skal spise lunsj i hovedstaden. De fniser også godt, for de har tatt feil heis et par ganger og er endelig blitt geleidet til riktig oppmøtested.
Klokken er slagen, og heisturen opp er svært effektiv. Short får dotter i ørene og hører ikke hva Long sier, så hun må gjenta:
– Da vi var på Ekebergrestauranten konkluderte vi med at de må være restauranten med Oslos beste utsikt. Det må vi trekke tilbake, for her er det jo 360 graders utsikt over hele byen og fjorden.
Spennende valg på menyen
Short nikker seg enig. De blir fulgt til et hyggelig bord av hovmesteren, får utlevert hver sin meny og blir møtt med et varmt servitørsmil. Umiddelbart kommer alle tre i fredagsstemning. Den humoristiske tonen er etablert, og servitøren loser dem stødig gjennom samtlige spørsmål om rettene på menyen.
Short er innom hamburgeralternativet før hun bestemmer seg for stekt østerssopp med gresskarpuré, svartkål, belugalinser og sort hvitløksaus.
– Jeg valgte det kun fordi jeg er nysgjerrig. Og selv om jeg ikke er veganer eller vegetarianer kan slike retter være kjempespennende og gode.
Long hadde ikke bedt om en forklaring, men lar det passere uten å kommentere noe mer. Selv viste hun, mot normalt, en besluttsomhet uten sidestykke:
– I dag har jeg lyst på pannestekt villkveite servert med potetpuré, basilikum, confitert fennikel og saus vierge.
Servitøren noterer seg bestillingene bak øret, smiler og forsvinner.
– Hva slags saus er en vierge, hvisker Short.
– Jeg er ikke helt sikker, men tror den er basert på olivenolje, tomat og ulike urter, sier Long, idet en tallerken med to halve brødskiver og godt smør blir plassert mellom dem.
Østrogenmangel i tolvte
Short elsker alle typer brød og blir skuffet over mengden. Eller snarere manglende mengde med brød. Med argusøyne følger hun med på hvor mange halve brødskiver som blir servert på den andre bordene. Og ganske riktig; der det sitter tre, kommer det tre halve skiver. De som er fire får fire.
Restauranten begynner å fylles opp, og duoen antar at halvparten av gjestene er internasjonale. På de fleste bordene drikkes det vin. Eldre kvinner er i betydelig overvekt.
– Skyhøyt østrogennivå, sier Short.
– Kanskje ikke så høyt som du tror, for mange av disse gjestene har nok redusert østrogenproduksjonen for lenge siden, parerer Long og legger til at det er ekstra hyggelig at den eldre garde også bruker byen.
Fast i fisken
Nok en gang slår servitøren av en hyggelig passiar med de to. Maten er nettopp ankommet bordet på varme tallerkener og de har spist noen munnfuller hver.
– Kjempegodt, sier de to i kor på servitørens spørsmål om hvordan maten smaker.
Shorts sopp er helt nydelig. Linsene bidrar til økt tyggemotstand, den sprøstekte kålen gir krisp lyd og salt smak, mens pureen er som fløyel. Egentlig litt overraskende at den var så god, for gresskar er på ingen måte blant Shorts favorittråvarer.
– Denne er fast i fisken, ummmm’er Long om sin villkveite.
– Den confiterte fennikelen smaker mindre av anis enn jeg ville ha forventet. Potetpureen er himmelsk, og har perfekt konsistens. Ikke for tykk, ikke for flytende.
Oppgjørets time er kommet, både når det gjelder betaling og konklusjon på besøket. Short tar styringen denne gangen:
– Fantastisk god mat, og jeg tror vi valgte de beste rettene. Det er flere rundt oss som ikke har fullført hverken schnitzel eller burger. Men jeg vet jo ikke hvorfor. Servicen er helt i toppsjiktet, utsikten er helt rå, men jeg synes støynivået er for høyt. Det er ikke lett å ha en forretningssamtale her. Og så synes jeg de kunne vært litt rausere med brødet. Prisnivået er jo relativt høyt. Jeg er på en femmer.
– Intet å tilføye, smiler Long.
