Hvis EU innfører full importstans for russisk gass, vil det trekke tysk BNP-vekst ned 1-3 prosentpoeng i år og neste år. Det er hva økonomene svarer i en rundspørring utført av Centre for Macroeconomics (CfM), London School of Economics.
Forutsetningen for at utfallet ikke blir mer alvorlig er at Tyskland bøter på skadevirkningene med en effektiv og målrettet finanspolitisk innsats.
Nesten gratis transport
Denne uken kom ett av de tyske tiltakene på banen. Tyskere kan kjøpe tre måneder fri reising med lokaltog, busser, t-baner og trikk for bare 9 euro, altså godt under 100 kroner. Den tyske staten har satt av 2,5 milliarder euro til å dekke tapte inntekter fra billigsalget.
Selv før et eventuelt importforbud mot russisk gass, ligger Tyskland an til halvert BNP-vekst. IMF anslår årets vekst til bare 2,1 prosent.
Med gassembargo på toppen, ligger det derfor an til omtrent nullvekst for Tyskland i år, og det selv ved massiv innsats gjennom finanspolitikken for å bøte på skadene.
Politikerne advarer heftig
Rundt 55 prosent av tysk gassimport og 14 prosent av all energiimport kommer fra Russland. På kort sikt er det vanskelig å erstatte den russiske gassen, og en rekke industriledere har advart heftig mot en gass-embargo. Den tyske økonomiministeren Robert Habeck frykter at et slikt grep kan utløse massearbeidsledighet og økt fattigdom. Også kansler Olaf Scholz har gått langt i å advare.
Tenketanken IMK, som er knyttet til tysk fagbevegelse, har anslått at tysk BNP vil falle med minst 6 prosent i år ved en gass-embargo. Dette er i så fall et betydelig større fall enn da pandemien brøt ut, og tysk BNP falt 4,6 prosent.
Vrir seg unna?
Bundesbanks estimater er ikke mye mildere, med et BNP-fall på 5,1 prosent i år og så nye 1,5 prosent de to neste årene.
Andre studier tyder på langt mildere utslag, helt ned til et BNP-fall på bare 0,5 prosent. Her er det imidlertid forutsatt mottiltak over finanspolitikken, og at ESB bevarer mye av den pengepolitiske stimulansen.
Den største forskjellen mellom de pessimistiske og litt mer optimistiske prognosene er vurderingene av hvor fort bedriftene klarer å substituere seg vekk fra gass. Erfaringene fra starten av pandemien tyder på at de fleste bedrifter raskt klarte å substituere seg vekk fra produksjonsfaktorer som brått ble utilgjengelige eller prohibitivt dyre.
Mer optimistiske økonomer
Rundspørringen fra CfM blant europeiske medlemmer viser at medianen heller mer mot den optimistiske enden av skalaen. De ble spurt om utslagene for Tyskland forutsatt at kun EU innfører gass-embargo og med og uten mottiltak gjennom finanspolitikken.
Rundt 40 prosent tror at Tyskland vil tape 3-5 prosentpoeng vekst årlig i 2022 og 2023 om det ikke innføres finanspolitiske mottiltak. Nesten 35 prosent venter bare 1-3 prosentpoeng fall.
Om svarene vektes med hvor trygge den enkelte økonomen mener å være på sitt anslag, blir det omtrent dødt løp mellom 1-3 prosentpoeng og 3-5 prosentpoeng.
Med mottiltak havner nesten 60 prosent av svarene i intervallet 1-3 prosentpoeng fall i BNP i 2022 og 2023.
