Beskatning av privat konsum - nye regler?

Regelsettet foreslås innført fra 2023. Slik reglene er formulert virker det som om leie av leiligheter også omfattes uansett hvor mange leiligheter et aksjeselskap har og uansett om man driver profesjonell utleie til andre. Her kan det komme unntak hvis reglene blir vedtatt. Legg merke til at dette er formulert som stoppregler.

Normalt vil en aksjonær i dag ikke ha et problem hvis han betaler markedsleie. Aksjonæren eier et aksjeselskap med 50 leiligheter i en bygård på Bislett i Oslo. Aksjonæren leier en leilighet og betaler markedsleie. I forslaget legger man til grunn at aksjonærens fordel skal fastsettes til leilighetens markedsverdi ganger en rente på 0,5 prosent pr. uke. I tillegg skal aksjeselskapet inntektsføre verdien av uttaket.

Har leiligheten en markedsverdi på 8.000.000 kroner blir 0,5 prosent 40.000 kroner. Aksjonærens årlige skattepliktige utbytte blir da 2.080.000 kroner. Utbytte skal reduseres med faktiske betalt leie. Utbytte oppjusteres med en justeringsfaktor på 1,6 og skattlegges med 22 prosent skatt, eller sagt på en annen måte så blir det 35,2 prosent skatt på utbytte 732.160 kroner. I tillegg må aksjeselskapet inntektsføre verdien av uttaket på 2.080.000 kroner og betale 22 prosent.

Det er et vilkår at aksjonæren eier 50 prosent av aksjene direkte eller indirekte. Utbytte til aksjonæren vil etter nåværende utbytteregler omfatte fordeler som tilfaller aksjonærens nærstående. Vi må derfor forvente at hvis nærstående av aksjonæren også leier bolig så faller dette også inn under eventuelle nye regler. Her kan jo mye skje underveis i høringsrunden og som nevnt kan det komme viktige unntak og overgangsregler.

PARTNER: Trond Erik Andersen Foto: Hilde Oreld

Tilbakebetaling av innbetalt kapital

Muligheten for å foreta utdelinger fra aksjeselskap til aksjonær uten beskatning har fått økt interesse etter at det ble innførte skatt for personlig aksjonærer på utbytte fra og med 2006.

Skatteloven § 10-11 bestemmer at tilbakebetaling av skattemessig innbetalt aksjekapital og overkurs ikke skal skattlegges som utbytte. Dette er en skatteposisjon som hviler på den enkelte aksje. Det bør derfor undersøkes om man har anledning som aksjonær å få tilbake slike skatteposisjoner når man vurderer utbytteutdelinger. Slike utdelinger vil ikke bli skattlagt. Dette kan gjennomføres både som nedsettelse av aksjekapitalen og som rene utbytteutdelinger. Regelsettet er til dels svært komplisert, og det er lett å gjøre feil. Her er det mange klagesaker for Skatteklagenemnda. Marte stifter i 2022 et aksjeselskap med 30.000 kroner fordelt på 10 aksjer. I 2023 trenger selskapet penger og Marte gjennomfører en kapitalforhøyelse ved å utstede 10 nye aksjer. I tillegg betaler hun en overkurs på 1.000.000 kroner på disse 10 aksjene. Hvis overkursen tilbakebetales så vil halvparten av beløpet anses som et skattepliktig utbytte. For å få beløpet ut skattefritt må Marte enten spleise aksjene til en eller opprette to aksjeklasser. Her kan det være mange varianter og du bør tenke deg godt om og ha et bevisst forhold til skatteposisjon før du gjennomfører tilbakebetalingen.

Av Hurdalplattformen fremgår det at man skal utrede nærmere omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden med forslag til tiltak. Hva dette punktet vil innebære er det en del interesse for. Torvikutvalget ble nedsatt i juni 2021 og skal levere sin innstilling 1. desember 2022. Utvalget vil ha en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Vil man for eksempel se nærmere på skatteposisjonen innbetalt kapital som i dag kan tas ut skattefritt, takstverdier fra 1992 og RISK-beløp? Dette er skatteposisjoner som i dag videreføres ved gave av aksjer.

Vi får håpe vi ikke står overfor store overraskelser, men en slik gjennomgang med fokus på omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden med forslag til tiltak er dette et utvalg man bør følge nøye med på slik at man i tide kan foreta aktuelle tilpasninger.

Generasjonsskifte i holdingselskaper

En rekke familier i Norge har organisert sin virksomhet i holdingselskaper. Far eier et holdingselskap som igjen eier et datterselskap som driver familiens rørleggerbedrift. I tillegg eier selskapet flere andre datterselskaper. Far ønsker nå å gi sønnen aksjene i rørleggerbedriften. Vi stå overfor en uttakssituasjon. Siden fritaksmetoden gjelder for aksjeselskaper, vil selve uttaket av aksjene fra selskapet ikke medføre noen beskatning av selskapet.

Far vil derimot bli skattlagt for uttaket i form av utbyttebeskatning. Sønnen vil motta en gave og vil dermed ikke bli skattlagt.

Du bør videre være oppmerksom på at aksjene kan skattefritt gis til barnas aksjeselskap i stedet for barna direkte. Barna kan etablere holdingmodeller hvis dette er ønskelig. Motivasjonen for dette er reglene om fritaksmetoden som medfører at et aksjeselskap kan selge aksjer og motta utbytte skattefritt.