«Det er riktig tidspunkt å selge seg ut på», kommenterte daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til NRK da staten valgte å selge sine drøyt ti prosentandel av flyselskapet SAS sommeren 2018.
Siden den gang har SAS måttet hente kapital ved flere anledninger, og aksjekursen har fullstendig kollapset fra 2018-nivået. Da staten solgte aksjene, gikk de for 16,70 kroner pr. stykk - og i dag, etter rekonstruksjon og gjeldskonverteringer, omsettes aksjen for magre 0,76 kroner. I tillegg tror meglerhuset Nordea at kursen skal ned til 0,10 kroner.
Med andre ord, hadde staten beholdt 37,8 millioner aksjer i selskapet, uten å delta på noen form for kriseplan, ville posten i teorien blitt utvasket til en verdi på under fire millioner kroner.
Hvis staten også hadde deltatt i kriseemisjonen sensommeren 2020 ville tapet vært enda større i dag.
Velegnet tidspunkt
– Staten hadde på salgstidspunktet ingen andre mål for eierskapet i SAS enn det rent forretningsmessige, altså høyest mulig avkastning over tid, sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet.
– Regjeringen hadde hatt fullmakt fra stortinget til å selge seg ut av selskapet i flere år, og tidspunktet ble vurdert som velegnet.
Nå skal regjeringen ifølge Ingebrigtsen utvikle en strategi for norsk luftfart som etter planen vil bli lagt frem for stortinget til høsten.
– De private kapitalmarkedene er normalt best egnet til å vurdere forretningsmessig risiko i markedene, også i luftfartsmarkedet, og private aktører vil i de fleste tilfeller være bedre kreditorer og eiere. Inngripen fra staten kan i tillegg ødelegge den konkurransen som skal gi oss gode flytilbud, sier han.
Ny restrukturering
Nå står SAS nok en gang foran en omfattende redningsplan, som vil utvanne de aksjonærene betraktelig.
Flyekspert og professor ved NHH Frode Steen mener statens salg var i rett tid, og at det ikke har kommet noen grunn til å kjøpe seg inn igjen.
– Enkelte mener Norge burde være med på redningsprosessen, ville det vært et lurt valg?
– Som jeg sa til NRK i beste sendetid er svaret et klingende klart nei. Jeg tror ikke den norske stat bør gå ytterligere inn, ikke bare fordi jeg tror det er en dårlig økonomisk investering, men fordi man også må se på hva det vil si for Norge hvis SAS måtte gi seg, sier Steen, og forklarer:
– All erfaring har vist at når et flyselskap gir seg, så overtas skuten og trafikken av noen andre. Det vi har av SAS i Norge som vi trenger, er arbeidsplassene – men de vil ikke forsvinne hvis noen andre tar over selskapet, fly må vi, og vil vi også i fortsettelsen. Norge har veldig lite å vinne på å kaste mer penger inn i SAS, da må de virkelig vise at de har gjort alle grepene som skal til, noe jeg er veldig bekymret for om de i det hele tatt kan få til.
Store utfordringer
– SAS har tre grunnleggende problemer akkurat nå, der det første og mest åpenbare er at de mangler kapital, sier Steen.
Tirsdag meldte SAS at det ønsker å hente inn 9,5 milliarder svenske kroner i fersk kapital, samt at det utføres en konvertering av 20 milliarder svenske kroner fra gjeld til egenkapital – gitt at kreditorene blir med.
Da coronakrisen inntraff i 2020, gikk den norske staten med på å gi lånegarantier til SAS på 1,5 milliarder kroner. Norwegian fikk 3,0 milliarder. Hvis SAS misligholder disse lånene vil garantien slå inn og den norske staten vil måtte løse ut bankene og overta kravet mot SAS. I en restrukturering kan dette kravet ende som en konvertert aksjepost, slik at Norge nok en gang havner på eiersiden.
I en slik situasjon vil også kinesiske og andre leasingselskaper kunne havne på eiersiden, men situasjonen er annerledes nå enn da Norwegian opplevde dette fordi flymarkedet er langt strammere enn under corona da så mange fly stod parkert. Det vil være enklere for leasingselskap å sende flyene til andre kunder og dermed slippe unna restruktureringen i SAS.
– I tillegg har selskapet en forretningsmodell som ikke fungerer i dagens marked. De har for høye kostnader, samtidig som at de konkurrerer mot billigere selskaper som legger seg mot samme kundebaser som SAS, sier Steen.
– De har et tredje problem, og det går ut på at de ikke klarer å få til regulariteten. Dette er et problem for alle kundene, men spesielt SAS' viktigste kundesegment når det kommer til villighet å betale en høyere billettpris; forretningskundene kan ikke tåle dårlig regularitet.
SAS har i sommer kansellert 4.000 av 75.000 avganger grunnet mannskapsmangler og andre problemer.
Aksje til ti øre
På onsdag nedjusterte meglerhuset Nordea kursmålet på SAS-aksjen fra 0,50 kroner pr. aksje til 0,10.
«Forsøket på å konvertere 20 milliarder svenske kroner i gjeld til egenkapital og hente inn ikke mindre enn 9,5 milliarder svenske kroner i ny egenkapital virker etter vårt syn å være umulig,» skrev Nordea.
«Selv om SAS er i stand til å hente inn ny egenkapital, vil utvanningen av eksisterende aksjonærer være enorm.»
Det er fortsatt uklart om SAS vil klare å gjennomføre en frivillig restrukturering eller om de vil måtte søke om en rettslig rekonstruksjon, slik Norwegian gjorde.
