I læreboken står det at investorer bør se etter toppsjefer som har plassert en god del av sin egen formue i selskapet de leder. Idealet er at direktørene og aksjonærene sitter i samme båt.

Investorene slipper å bekymre seg for det klassiske agent-problemet; at toppledelsen tar avgjørelser som kommer toppledelsen til gode, uten at det skaper verdier for aksjonærene.

Etter noteringsboomen på Euronext Growth var det en ny situasjon på Oslo Børs. Mange nye direktører hadde betydelige formuer i selskapet de ledet. De var inne med hud og hår, som det heter på norsk. «Skin in the game» som det heter på Wall Street.

Å sitte i samme båt var nok trivelig da alt gikk oppover. Men hva skjer når båten forliser?

Børskatastrofen

For noen uker tilbake gjorde Finansavisen opp regnskap for noteringsrushet:

Siden januar 2020 har det strømmet 130 selskaper til Oslo Børs. Nå har disse selskapene i gjennomsnitt falt 50 prosent fra kurstoppen, og de fleste selskapene har levert negativ avkastning. To av tre børsnoteringer har gitt investorene tap.

Til sammenligning har Oslo Børs' hovedindeks steget 25 prosent i samme periode.

Noteringsrushet har allerede vært satt under lupen. I vinter publiserte Finanstilsynet en tilsynsrapport med flengende kritikk. Uken etter inviterte professor emeritus Øyvind Bøhren til debatt med et leserbrev der han stilte spørsmål ved hjørnestensinvestorene. Er de i stedet rullestensinvestorer? spurte Bøhren retorisk.

Svinger enormt

De tolv direktørene vi har tatt for oss her, er ikke snakkesalige om egne papirformuer.

Det ser ikke ut som det er et utbredt problem at aksjene er låst. Flere av dem svarer at de ikke har inngått spesielle avtaler om «lock-up».

Adm. direktør Børge Bjørneklett i Ocean Sun er en av dem som i størst grad har vært med på berg-og-dalbanen. Papirformuen har svingt fra 100 millioner kroner til over 500 millioner, tilbake til 70 millioner og opp igjen til 120.

– Påvirker det ledergjerningen at aksjeposten går opp og ned?

– Det er hyggelig når aksjekursen er høy og selskapet står sterkere, men fokus er hele tiden på Ocean Sun og utbredelse av kostnadseffektiv flytende solenergi. Teknologien har nærmest uvurderlig potensial, sier en fortsatt optimistisk Bjørneklett.

Ocean Sun

Ocean Sun gikk på børs i oktober 2020 med løfte om at det skulle bli lønnsomt å være med på utbyggingen av flytende solparker. Adm. direktør og medgründer Børge Bjørneklett solgte noe aksjer før børsdebuten, og har ellers sittet stille i båten. Han har vært med på en av de største berg-og-dalbanene på børsen. Ved start var formuen på litt over 100 millioner kroner. Noen korte måneder senere var den passert 500 millioner kroner. Etter å ha vært nede i 75 millioner, er den nå på litt over 120 millioner kroner.

Atlantic Sapphire

I 2017 møtte Finansavisen Johan E. Andreassen i Florida. Han var da godt i gang med å bygge opp et norsk oppdrettseventyr på land rettet mot det amerikanske markedet. Året etter var plutselig Atlantic Sapphire en het aksje i gråmarkedet, og i 2019 ble selskapet børsnotert. Underveis har det vært både emisjoner og opsjoner. Andreassen, som er adm. direktør i selskapet, har også kjøpt aksjer underveis.

Men vi gjør det enkelt: Gründerne er Johan E. Andreassen og Bjørn-Vegard Løvik. Sammen eier de investeringsselskapet Alsco. Vi tar utgangspunkt i de 9.459.000 aksjene som dette selskapet sto oppført med i årsrapportene for 2018 og 2019, og som selskapet fortsatt eier.

Disse aksjene var verdt en halv milliard ved børsintroduksjon, steg til 1,5 milliarder kroner, men har siden falt til litt over 200 millioner kroner.

House of Control

Salg, salg og salg. Det har vært Lasse Stens spesialgren helt siden han etablerte House of Control i 2008. Toppsjefen i House of Control har imidlertid ikke vært like hissig på å selge egne aksjer.

Ved børsintroduksjon før jul i 2020 skal han ha solgt en post som Finansavisen spekulerte i at var på rundt 20 millioner kroner. Siden har han sittet relativt stille i båten. Og det er blitt dyrt.

Lasse Sten eide 2.484.000 aksjer da selskapet gikk på børs. Underveis er han tildelt noen opsjoner og har også kjøpt noen aksjer, uten at det har stor betydning for totalen. Hvis vi tar utgangspunkt i disse snaut 2,5 millioner aksjene, har formuen svingt fra godt over 60 millioner kroner til dagens nivå på godt under 20 millioner.

Airthings

En ekte norsk suksess, basert på måling av radon. Airthings ble en het aksje på Euronext Growth etter børsintroduksjonen mot slutten av 2020. Øyvind Birkenes har sittet ved roret helt siden 2016.

Airthings er rammet av forsyningsutfordringer og mindre interesse for nykommerne på børs. Aksjekursen har rast denne våren.

Vi tar utgangspunkt i de 2,8 millioner aksjene som Birkenes eide både ved inngangen til børsintroduksjonen og i dag.

Disse var verdt nesten 40 millioner kroner på topp, men er i dag bare verdsatt til 14,5 millioner kroner.

Heldigvis har styret funnet et plaster på såret i form av en raus opsjonsordning.

Ifølge siste årsrapport skal Birkenes ha innløst 600.000 opsjoner og fortsatt ha opsjon på drøyt to millioner aksjer. Toppsjefen har også meldt om et kjøp på 26.000 aksjer, men det er ubetydelig i forhold til beholdningen og opsjonene.

Astrocast

Sveitsiske Astrocast valgte Euronext Growth for sin første notering, sannsynligvis med planer om videre notering andre steder.

Adm. direktør Fabien Jordan gikk på børs med 1,9 millioner aksjer, en beholdning han fortsatt sitter på.

Det var gøy i starten. Da vokste formuen fra 60 millioner kroner til 117 millioner kroner. Men så kom uværet på Euronext Growth. Aksjene var på det svakeste verdsatt til bare elleve millioner kroner.

Denne uken skjedde det imidlertid et lite under. Astrocast annonserte oppkjøp av det nederlandske IoT-selskapet Hiber. Astrocast skal kjøpe alle Hibers aksjer i bytte mot utstedelse av nye Astrocast-aksjer. Og aksjonærene likte tydeligvis det de så. Jordan-formuen har stått opp fra de døde.

Elop

Øivind Horpestad suste mot børs med utviklingsselskapet Elop, som sitter på en teknologi for scanning av betong. Det gikk rett opp - og siden rett ned.

Horpestad hadde rett under seks millioner aksjer ved børsintroduksjonen og 7,2 millioner aksjer ved utgangen av 2020. Han deltok siden i emisjonen høsten 2020, der han tok 1,25 millioner aksjer med kurs på fire kroner. Det har også vært en transaksjon som innebærer utskillelse av datterselskapet Simplifai. Og han har kjøpt noen få aksjer i nyere tid.

Vi får ikke noe revisorgodkjent oversikt over verdiutvikling, så for å illustrere tar vi utgangspunktet i de seks millioner aksjene han hadde ved børsintroduksjon.

Elop-formuen var med disse aksjene helt oppe i 50 millioner kroner, før den nå falt ned til 13-14 millioner kroner.

Cambi

For noen uker siden kom meldingen om at Eirik Fadnes overtar som adm. direktør i Cambi. Inntil dette er det storaksjonær Per Audun Lillebø som har vært adm. direktør i selskapet siden 2012.

Cambi ble børsnotert under Euronext Growth-festen i mars 2021. Da fikk Lillebø virkelig en pris på formuen han har bygget opp gjennom Cambi. Siden har det gått nedover.

Ifølge børsmeldingene som er sendt til Oslo Børs har Lillebø hverken kjøpt eller solgt aksjer underveis, og holder på sine 95 millioner aksjer.

Ørn Software

Sten-Roger Karlsen har styrt Ørn Software siden november 2018. Våren 2021 tok han selskapet på børs. Karlsen har eid drøyt 370.000 aksjer gjennom denne perioden. Og det har ikke vært noen festlig utvikling av formuen.

Det er ikke store summer det er snakk om, men heller ikke ubetydelige. På topp var Karlsens Ørn-aksjer verdt fem millioner kroner, før de falt til bare en drøy million kroner.

Denne uken kom imidlertid nyheten om at Ørn Software blir kjøpt opp av EG Norge. Kursen bykset – og Karlsen-formuen doblet seg fra bunnen.

Mercell Holding

Terje Wibe har stått ved roret i Mercell siden 2014. I fjor sommer tok Viking Venture selskapet på børs, slik de gjorde med flere lignende selskaper. Det ble ingen kurs-suksess. Kursen, som var opp i over ni kroner på det meste, raste til bare to kroner.

De siste dagene har det imidlertid kommet en reddende engel. Amerikanske Thoma Bravo vil kjøpe Mercell til en pris av 6,3 kroner pr. aksje.

Terje Wibe sto oppført med drøyt syv millioner aksjer både i årsrapporten for 2020 og 2021, og det er ikke registrert heftige kjøp og salg fra den siden. En papirformue som var over 80 millioner kroner raste ned til under 20 millioner på det verste.

Huddly

Stein Ove Eriksen cashet inn 29 millioner kroner sammen med medgründer Anders Eikenes da Huddly hentet penger i 2017. Verdiene gikk videre til himmels da selskapet ble børsnotert i 2020.

Ut fra børsmeldinger og årsrapporter har Eriksen etter børsnotering sittet relativt rolig med sin post på knapt åtte millioner aksjer.

En børsformue på 150 millioner kroner er blitt til 50 millioner kroner for Eriksen.

Denne våren kom Alexander Woxen inn som ny adm, direktør, men Eriksen ser ut til å fortsette med tittelen «co-founder and chief product officer».

Circa Group

Emisjonen var 15 ganger overtegnet da Norske Skog tok det australske biokjemiselskapet Circa Group på børs i fjor vinter. Tony Duncan, toppsjef i Circa Group, eier en ikke ubetydelig andel av selskapet.

Av børsmeldinger og årsrapporter går det frem at Duncan sitter på en post på 5,48 millioner aksjer. Han fikk også utstedt 1,8 millioner warrants, men vi holder disse utenfor.

Da solen tittet frem over Oslo Børs i fjor vår steg papirverdiene på aksjeposten til 150 millioner kroner. I dag er det bare under en tredjedel igjen.

Norsk Solar

I børssammenheng har Øyvind L. Vesterdal valgt seg en plass i skyggen. Norsk Solar lever et relativt tilbaketrukket liv på Euronext Growth, noe som også gir lavt omsetningvolum. Medgründer og adm. direktør Vesterdal er relativt stor eier i Norsk Solar med sine 4,7 millioner aksjer.

Disse er halvert i verdi på et år, fra rundt 50 millioner kroner til 24 millioner kroner.