Intelligent Trading ble startet opp tilbake i 2002, og var lenge basert på algoritmetrading, men denne type handel gikk selskapet bort fra i 2017.

I fjor leverte investeringsselskapet nok et knallår, og årsresultatet endte på 90,4 millioner kroner, mot 230 millioner kroner i 2020.

– Fjoråret var et normalt bra år, og vi fikk en akseptabel avkastning på egenkapitalen. En av grunnene til at det ikke gikk bedre var at jeg var for skeptisk til det amerikanske aksjemarkedet, som leverte god avkastning med lav volatilitet gjennom fjoråret, sier Haakon Børs Lind, som er daglig leder, styreleder og største aksjonær med nærmere 73 prosent av aksjene.

300 mill. i egenkapital

Ved utgangen av fjoråret hadde Intelligent Trading en balanse på 394 millioner kroner, hvorav 300 millioner kroner var egenkapital.

– Hvordan har 2022 startet?

– Vi vil vente med å kommentere 2022 til året er avsluttet og regnskapet klart, sier han.

Investorene hadde utenlandske aksjer for 150 millioner kroner, mens de norske aksjene hadde en markedsverdi på 40 millioner kroner. 

– Vi vil ikke si noe detaljert om investeringsstrategi eller kommentere enkeltinvesteringer, sier Lind.

Ved utgangen av fjoråret hadde Intelligent Trading en kontantbeholdning på 67 millioner kroner.

Smarte ansatte

Nest største aksjonær er Knut Heggland med 17,5 prosent. Han er for øvrig aktiv i Norges quizmiljø. De andre ansatte er Christoffer Möllenhoff, Pär Wiklund og Per Christian Moan. Sistnevnte har en doktorgrad fra Cambridge og er medgründer av kunstig intelligensselskapet Exabel.

«Vi ligner nok mer på akademikere enn typiske finansfolk, med interesser innen kunstig intelligens, quiz, fugler og filosofi», har Lind tidligere uttalt til Dagens Næringsliv.

Intelligent Tradings nåværende investeringsstrategi handler om gjøre kvantitative vurderinger for å slå markedet.

– Hva er markedssynet deres nå?

– Jeg har som de fleste andre liten evne til å spå fremtidige markedsbevegelser, men har noen personlige betraktninger. Det virker ikke som om verdens beste økonomer har gode modeller for å predikere utviklingen i inflasjonen. Inflasjonen som kom i løpet av 2021 ble systematisk spådd galt, også i verdens tyngste makromiljøer, sier Lind.

Lite fokus på realrenten

Han forteller videre om et litt uheldig fokus på 12 måneders prisvekst, noe som gjør månedstallet for inflasjonen for 12 måneder siden er viktig for å spå inflasjonen.

– Denne såkalte baseeffekten er elementær å regne på, og sier først og fremst noe om hva som skjedde for et år siden. Det er veldig fristende for eksperter å gripe tak i hva man kan si noe sikkert om, men det er helt feil fokus for å si noe om inflasjonsutviklingen fremover. Med ideen om at heller ingen andre klarer å spå inflasjonen fremover, kan det være fristende å posisjonere seg for at markedet skal fortsette å bomme, og at halerisikoen på rentene kan være større enn man ser for seg nå, sier Lind, og fortsetter:

– Det er for lite fokus på realrenter, og for stort fokus på nominelle renter for tiden. Realrentene er negative i de store vestlige økonomiene, og det virker sannsynlig at dette skal fortsette en god stund fremover. Dersom sentralbankene etter hvert blir redde for å kvele veksten, kan man få noen år der penger gjør det svært dårlig mot realaktiva. Over tid har det uansett vært veldig gunstig ut å eie en diversifisert portefølje med realaktiva i stedet for å ha penger i banken.

Ifølge Lind er det mange aksjemarkeder i dag med lave multipler, som ikke passer med de negative realrentene.

– Noen av grunnene til den lave prisingen vil man kanskje se slutten på i løpet av et år. Før eller siden kommer en tid der markedene syder av optimisme og alt ser ubehagelig dyrt ut igjen, sier han.