– Når ble Venstre den sikkerhetspolitiske hauken i Stortinget?
– Jeg mener det ikke er haukete å hjelpe et land som blir angrepet av en diktator. Venstre jobber for fred og har troen på diplomati. Men nå er vi i en krig, og da er det militærmakt som gjelder, sier Guri Melby, leder i Venstre.
På Stortinget var partiet først ute på med å kreve utplassering av Natos hurtigreaksjonsstyrke i Øst-Europa. Det skjedde i midten av februar.
Deretter har partiet markert med en serie forslag der forsvar av Ukraina og et kontant svar på Putins overfall er den røde tråden.
Venstre ba om våpenhjelp til Ukraina bare tre dager etter invasjonen. Forrige uke gjaldt det behandling av sårede ukrainske soldater i Norge.
I pinsehelgen kritiserte hun regjeringen for å la Norge fungere som frihavn for russiske skip, noe den ukrainske ambassadøren Vjatsjeslav Jatsiuk også har gjort.
– Jeg kan nesten ikke komme på noe standpunkt vi har hatt som ikke regjeringen og Stortinget senere er kommet til, sier Melby.
Mini-CV
Navn: Guri Melby (41).
Stilling: Partileder og parlamentarisk leder i Venstre.
Bakgrunn: NTNU, mastergrad i nordisk språk og pedagogikk 2000–2007. Lektor og høgskolelektor 2008–2011. Rådgiver i Kunnskapsdepartementet 2011–12. Byråd, senere gruppeleder for Venstre i Oslo 2013–2017. Stortingsrepresentant siden 2018. Partileder siden 2020.
Aktuell: Krig i Ukraina.
Møtte motstand i Nord-Norge
– Mange forbinder nok Venstre med menneskerettigheter, miljøvern og småbedrifter. Er dette en uvant rolle?
– Menneskerettigheter er kjernen her. I Ukraina er arbeidet for menneskerettigheter noe annet enn ellers fordi det er en væpnet konflikt. Men det handler fortsatt om demokrati og menneskerettigheter. Det er saker Venstre alltid har kjempet for.
– Er det kontroversielt internt i partiet?
– I begynnelsen av konflikten var det mange som ønsket en diskusjon om disse standpunktene, særlig i Nord-Norge. Så hadde vi et landsstyremøte der dette med våpen ble avklart.
– Deretter opplevde jeg at partiet sluttet rekkene og at alle skjønte hvorfor vi tar den rollen vi tar.
– Hvilket langvarig forhold til Russland ser du for deg så lenge Putin sitter ved makten?
– Så lenge han er ved makten, er et normalisert forhold til Russland umulig. Han har bevist at det er umulig å stole på ham. Selv om krigen blir avsluttet, er ikke tilliten der lenger.
– Kald krig 2, altså?
– Det er jo en situasjon vi ikke ønsker. Men jeg er redd for at vi fortsatt vektlegger hensynet til Putin for mye. Det hjelper ikke å nekte Ukraina nødvendig hjelp, og så håpe han svarer med moderasjon.
Vil ha Putin på tiltalebenken
– Bør Putin bort?
– Hvis et maktskifte i Russland skal gi positiv endring, må den komme fra det russiske folket. Hvis vi skulle begynne å blande oss i det, er det vanskelig å se for seg en langvarig, holdbar løsning.
– Alle ønsker at Putin skal sitte på tiltalebenken i Haag i stedet for ved pulten sin i Kreml. Det er på tiltalebenken han hører hjemme.
Kaja Kallas er statsminister i Estland, et land 1,3 millioner. Grensen mot Russland er 15 mil fra St. Petersburg, og landet har en stor russisk minoritet.
Estland har i likhet med Polen markert seg som utvetydige støttespillere til Ukraina.
– Er utenriksminister Anniken Huitfeldt og statsminister Jonas Gahr Støre tilsvarende tydelige?
– De har potensial for å bli tydeligere, om jeg skal være veldig snill, sier Melby, og legger til at Kallas representerer Venstres søsterparti Estland.
– Det har ofte vært hevdet at Norge har sin egen utenrikspolitiske stemme, i og med at vi ikke er medlem i EU. Men opplever jeg at Støre og Huitfeldt gjemmer seg bak EU. De tør ikke ha egne meninger.
