Bygger chatbot-imperium fra Rogaland

Er du lei av chatbots? Du har bare sett begynnelsen hvis denne mannen får det som han vil.

Publisert 19. juni 2022 18:59
Article lead
ØYNER STORT POTENSIAL: – Om fem år skal vi ha blitt den ledende leverandøren av virtuelle assistenter til bedriftsmarkedet, sier Lars Ropeid Selsås, daglig leder i Boost AI. Anders Horntvedt

SANDNES: – Om fem år er målet at vi skal være en global kategorileder. Vi skal ha blitt den ledende leverandøren av virtuelle assistenter til bedriftsmarkedet, sier Lars Ropeid Selsås (34), daglig leder og gründer i Boost.ai, som leverer chatbots basert på kunstig intelligens.

Selskapet var allerede i 2018 én av de mest verdifulle fintech-oppstartene i Norge.

Alliance Venture har beskrevet det som én av kandidatene til å bli enhjørning. Det innebærer milliardverdsetting – i dollar.

I mars i fjor viste Boost.ai at det allerede var kommet et stykke på vei.

Da kom Nordic Capital inn på eiersiden i en transaksjon som verdsatte selskapet til opp mot 2 milliarder kroner, ifølge Dagens Næringsliv.

Boost AI

(Mill. kr) 2020 2019
Driftsinntekter 81,7 55,0
Driftsresultat −10,0 −22,7
Resultat før skatt −12,5 −23,2
Årsresultat −12,2 −21,1

Eiere: Holdingselskapet Berlin Topco, som i sin tur eies av (Nordic Capital 45,1 %), Lars Ropeid Selsås (22,1 %), Alliance Venture (8,5 %), HVI Holding (7,8 %), Finstart Nordic (6,7 %), andre (9,8 %).

– Snakk om milliardbeløp

Selskapet oppsto etter at Stavanger-mannen Selsås kom hjem fra USA i 2016.

Han var gått lei av Norge og hadde reist til California og Silicon Valley for å lære av de beste innen dataprogrammering og kunstig intelligens. 

Med kompisen Henry Vaage Iversen og broren Hadle Selsås (31) startet han selskapet Boost.ai.

Første kunde var den lokale storbanken Sparebank 1 SR-Bank SRBNK.

Ved hjelp av algoritmer utviklet Selsås og kollegerne et dataprogram som gjorde det mulig for bankens kunder å få automatiserte og korrekte svar på spørsmålene de valgte å stille i bankens chattekanaler.

På kundelisten nå står store selskaper som Equinor EQNR, Telenor TEL, SEB, DNB DNB, Skatteetaten, NAV, Nordea, Tryg og Santander.

I første omgang kjøpte Nordic Capital seg opp gjennom kjøp av aksjer i Boost AI. Det skulle gi selskapet i underkant av 50 prosent av aksjene.

– Det kan være snakk om milliardbeløp i kapital for å støtte Boost AIs organiske og ikke-organiske vekst de kommende årene, uttalte prinsipal Jess Tropp i Nordic Capital i 2021.

– Vi har aldri vært borti et selskap som har hatt en like høy score på kundetilfredshet. Vi er utrolig imponert over det som er bygget opp, sa han til Dagens Næringsliv.

Da Nordic Capital kom inn, hadde selskapet 115 ansatte og årlige, repeterende inntekter på rundt 100 millioner kroner.

Selsås ønsker ikke å si noe om nøkkeltall for 2021 eller hva selskapet har i løpende inntekter. 

Selskapet har imidlertid økt til omtrent 130 ansatte. Av dem er rundt 100 er basert i Rogaland.

– Potensialet er sinnssykt stort

– Vi jobber med kunder som betrakter produktene våre som en del av kjernevirksomheten. Det innebærer at vi skaper stadig mer verdi for kundene, og det forteller meg at potensialet er sinnssykt stort, sier han.

Enkelte av bedriftskundene til Boost.ai har chatboten som et sentralt element på forsiden, opplyser Selsås, og nevner Time kommune som eksempel.

SENTRALT ELEMENT: Når brukerne kommer til forsiden hos Time kommune, møter de chatboten fra Boost AI Faksimile fra Time kommune

– Det er stor forskjell på de løsningene og å gjemme bort en chatbot nede i hjørnet. Da merker også kunden om de har en god eller dårlig løsning. Hvis den er en sentral del av verdiskapningen, vil folk se etter kvalitet, sier han.

Dumme chatboter

Nettavisen Shifter skrev tidligere i år at dumme chatboter «irriterer livet av» norske shoppere.

Da ble Boost.ai og Kindly nevnt som eksempler på bra teknologi som ikke alltid blir implementert der det er størst behov for den.

– Chatboter er et eksempel på den utfordringen varehandelen har med å klare å digitalisere den gode kundeopplevelsen, mener KPMG-partner Thomas Føyen.

En lignende konklusjon skal ha kommet frem gjennom Kantar sin undersøkelse i fjor. 

Da kom det frem at selskaper med chatboter tror de løser 80 prosent av henvendelsene, mens kun 19 prosent av kundene er enige.

– Dette viser veldig tydelig hvor viktig det er å bruke bra teknologi. Det er veldig stor forskjell på hvor gode løsningene er, fastslår Selsås.

– Vi vet at våre kunder får veldig mye bedre resultater enn det som henvises til her. Vi vet at folk gjerne snakker med en robot og ser at folk er like fornøyde om de får rett svar fra menneske eller robot, kommenterer han.

– Har dere mistet noen kunder?

– En sjelden gang. Vi har veldig lav churn, svarer Selsås.