Skråsikker på resesjon og sterkere renteøkninger

USA er i resesjon senest neste vår, og Fed må heve renten mye mer enn varslet allerede i år, tror Danske Bank.

PublisertPubl. 16. juni 2022 09:42 | OppdatertOppd. 16. juni 2022 13:29
Article lead
Uventet opptur: Amerikanske børser steg og langrentene sank etter Feds renteheving onsdag, men analytikerne tror dette bare var forbigående. Foto: Bloomberg

Det amerikanske aksjemarkedet jublet tilsynelatende over Feds store renteheving onsdag. Strengt tatt var det neppe rentehevingen på 75 basispunkter som ga jubel, men kanskje heller at Fed-president Jerome Powell åpnet for at neste renteheving kan bli på «bare» 50 basispunkter. Kanskje slo det positivt ut også at Fed er villig til å gjøre «nok» for å få ned inflasjonen, uten at økonomien i mellomtiden sporer helt av. 

Dollaren svekket seg etter rentebeslutningen, og amerikansk 10-årsrente og 2-årsrente sank noe.

– En falsk opptur

Likevel kom den sterke børsoppturen overraskende. Torsdag peker en rekke analytikere på at børsoppturen var dårlig fundert.

«En falsk opptur», mener Ipek Ozkardeskaya i Swissquote, og venter fortsatt nervøse markeder.

«Vi ser oppsiderisiko rundt konsensus og Fed-synet om at inflasjonen vil synke. Derfor venter vi også at renten blir hevet mer enn Fed indikerer og konsensus venter», skriver Ingvild Borgen og Ole André Kjennerud i DNB Markets.

Sikker på resesjon

Danske Bank tror at Fed vil måtte følge opp med nye 75 basispunkter i juli, og så 50 basispunkter både i september, november og desember.

Det betyr at Danske Banks sjefanalytikere Mikael Olai Milhøj og Arne Lohmann Rasmussen regner med 50 basispunkter kraftigere renteoppgang i år enn Fed selv indikerer. Det er nesten et halvt prosentpoeng høyere enn den nåværende markedsprisingen.

Vinteren kommer: Arne Lohmann Rasmussen og Danske Bank tror resesjonen har rykket nærmere. Foto: Kristian Brasen

Den sterke renteoppgangen vil få resesjonen, som Danske Bank er nesten sikker på, til å komme senest i andre kvartal 2023.

Venter videre børsfall

Yardeni Research viser til at Bull/Bear-raten forblir under 1,0, altså at det er en overvekt av pessimisme i markedene. En rate under 1,0 har det siste tiåret vært godt nytt, for da har markedet kunnet forvente at Fed kom markedene til redning.

«Det stemmer ikke lenger, for Fed er nå opptatt med inflasjonskampen», understreker Yardeni.

Den lave Bull/Bear-raten kan likevel være et godt kjøpssignal for langsiktige investorer, men Yardeni tror ikke at investorer kan regne med at aksjene allerede har falt fra seg.

Nye Europa-problemer

Sentralbankbildet er heller ikke lyst i Europa. Torsdag ventes Bank of England å følge opp sine rentehevinger med en ny kvarting, til 1,25 prosent. Onsdag måtte ESB ty til et eget krisemøte for å håndtere den økte rentedifferansen mellom de sterke og svake eurolandene. I forrige uke varslet ESB at det går mot potensielt store rentehevinger i sommer. Det har særlig slått ut i renten på italienske statspapirer.

Men utfallet av dette møtet ser ut til å skuffe både markedet og analytikerne.

«Meldingen var forholdsvis kort og de sier at ESB vil bruke noe mer fleksibilitet av de papirene som går til forfall i PEPP-porteføljen», skriver sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets i sin morgenrapport.

«De konkrete konklusjonene og verktøyene uteble», konstaterer Kelly K. Chen i DNB Markets i sin morgenrapport.

ESB varsler også at det arbeides med et nytt «anti-fragmenteringsinstrument». Dette fikk italienske statsrenter til å falle noe tilbake.