Verdens viktigste realrente loddrett opp

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, SpareBank 1 Markets. Foto: Ole Berg-Rusten

Inflasjonen i rike land er den høyeste siden tidlig på 80-tallet. Ikke bare energi- og matpriser stiger, men de fleste varer og tjenester stiger raskere enn normalt. Arbeidsledigheten er også den laveste siden tidlig 80-tall. Ledigheten er ikke lav fordi få melder seg på arbeidsmarkedet. Yrkesdeltakelsen er rekordhøy i de fleste land. Bedrifter har flere ubesatte, ledige stillinger enn noen gang. Norge ligger nær toppen fra 2007. I USA har lønnsveksten tiltatt mer enn på årtier. Den tiltar også i Norge, og kanskje til og med i eurosonen.

Etter at sentralbankene nå har erkjent at de har holdt rentene for lave for lenge, har de gjennomført tidenes linjeskift. Nesten alle har begynt å heve renten. Norges Bank startet ballet blant rike land, sammen med New Zealand. Nå ligger vi på syvendeplass. Alle som snakker engelsk pluss Sør-Korea har passert oss, noen i stor fart, som Federal Reserve i USA som hevet renten med 0,75 prosentpoeng til 1,50 prosent onsdag. Markedet venter at banken kommer opp i 3,75 eller 4 prosent. I løpet av året!

Dramatikken ligger «inni»

Da er det ikke til å undres over at de langsiktige rentene har steget mer enn på flere tiår, fra det laveste nivået i historien. I USA har ti års statsobligasjonsrente steget fra 0,5 prosent på bunnen til 3,4 prosent, høyest på ti år. Markedet har tatt inn over seg at den ekstreme lavrentepolitikken er bak oss.

Men det er enda mer dramatikk «inne i» rentekurvene, noe som har store konsekvenser for all verdens investeringer, hverken mer eller mindre.

I mange land har statene lagt ut realrenteobligasjoner. Da får du utbetalt en fast avtalt realrentesats, i tillegg til den faktiske inflasjonen hvert år. Rentene på denne obligasjonen er markedets vurdering av realrenten i obligasjonens løpetid. (I USA kalles disse obligasjonene for TIPS.) Trekker vi denne realrenten fra renten på en vanlig statsobligasjon med samme løpetid, får vi markedets forventning til inflasjonen disse årene. I dag er den nominelle tiårsrenten i USA på 3,5 prosent, og renten på realrenteobligasjonen er 0,9 prosent. Det betyr at det ventes en prisvekst de neste ti årene på i gjennomsnitt 2,6 prosent. Det er selvsagt langt lavere enn dagens prisvekst på 8,6 prosent.

Ga multippel-fest

Frem til sent i fjor høst var det kun økte inflasjonsforventninger som trakk tiåringen opp, til 1,5 prosent. Realrentene lå flatt på rundt minus én prosent eller lavere, et rekordlavt nivå. Samtidig var ikke inflasjonsforventningene faretruende høye, om lag 2,7 prosent. 

For eierne av aksjer og eiendom var dette fantastisk. Få var urolige for vekstutsiktene på kort eller lang sikt. Pandemien skapte mindre og mindre problemer. Vel steg renten, men det var jo bare fordi inflasjonsforventningene steg. Økt inflasjon er jo det samme som økte inntekter for bedriftene og raskere oppjustering av leiene på eiendom. Resultatet ble at boligprisene føk i været, i USA med 37 prosent gjennom pandemien, og multiplene på aksjemarkedet steg 30 – 60 prosent.

Men så steg den faktiske inflasjonen videre, ledigheten stupte og fra i fjor høst har sentralbankene måttet kaste kortene og erkjenne at rentene måtte opp.

Opp to prosentpoeng

Siden november i fjor har verdens viktigste realrente, tiårs TIPS i USA, steget fra minus 1,2 prosent til 0,9 prosent, altså over to prosentpoeng. Langsiktige realrenter stiger fordi markedet har erkjent at sentralbankene må holde sine realrenter høyere for å holde prisveksten i sjakk. Selv om den faktiske inflasjonen har steget kraftig de siste månedene, har rentemarkedets forventninger til inflasjonen de neste ti årene falt, fra en topp på 3,0 prosent til 2,6 prosent. Hele renteoppgangen de siste månedene skyldes altså ikke at det ventes høyere inflasjon, men erkjennelsen av at realrenten må opp for å ikke å få for høy inflasjon. Markedet har ikke mistet troen på sentralbankene, tvert imot. 

Oppgangen i (real)rentene og lånekostnader skyldes ikke at vekstutsiktene har blitt bedre.

Parallelt til oppgangen i realrentene har kredittpåslaget i markedet for bedriftsobligasjoner steget kraftig. For en rimelig sikker bedrift har påslaget steget fra én til to prosentpoeng (BBB i USA). Samlet reell lånekostnad for en slik bedrift har steget fra null til tre prosent.

Svakere vekstutsikter

Dette har enorme konsekvenser for verdsettingen av aksjer og eiendom, med motsatt fortegn av det vi har sett de siste årene. Oppgangen i (real)rentene og lånekostnader skyldes ikke at vekstutsiktene har blitt bedre. Tvert imot, vekstutsiktene er blitt betydelig svakere, på kort og mellomlang sikt. Sentralbankene må tvinge etterspørselen og bedriftenes marginer ned. Bedriftenes overetterspørsel etter arbeidskraft må senkes og ledigheten må opp for å bremse lønnsveksten. Aksjeanalytikere flest har ennå ikke erkjent hva dette betyr for bedriftenes inntjening. 

Oslo Børs holdes oppe av energisektoren. Enn så lenge.

Aksjeeierne har begynt å ta dette inn over seg. Aksjemarkedene globalt er ned 20 – 30 prosent, men det er trolig mer å gå på når inntjeningen begynner å falle. Oslo Børs holdes oppe av energisektoren. Enn så lenge.

Men sparerne tjener

Eiendomsprisene har «offisielt» ikke falt. Men «yielden» på næringsbygg skal selvsagt opp etter en saftig oppgang i langsiktig realrenter også i Norge. Det er ikke sikkert at «yielden» på bolig heller blir stående, etter et par håndfuller med renteøkninger fra Norges Bank de neste kvartalene, i verdens mest forgjeldede land, hvor alle har flytende rente.

Den gode nyheten: Sparer du, får du snart skikkelig betalt. Du kan allerede nå sikre langsiktig, positiv realavkastning i rentemarkedet. Og en dag blir selvsagt aksjer og eiendom så billige at du kan kjøpe dem igjen!