Oslo Børs er onsdag formiddag ned 2,9 prosent til 1.163 poeng. Aksjestrateg Paul Harper i DNB Market mener det skyldes prisfallet i olje og andre råvarer.
– Det er frykten for veksten i økonomien som tynger råvarepriser spesielt. Når Oslo Børs er såpass vektet mot råvarer og energi, så blir det noe som tynger litt ekstra. Frykt for svakere vekst gir også enn mer generell «risk-off» stemning som smitter videre til resten av børsen, sier Harper.
Resesjonsfrykt
Det har vært mye snakk om resesjon i den seneste tiden, og dette er i følge Harper en frykt som tar lengre tid å inntreffe markedene. Da gir det mening at man ser et gradvis fall i markedene over flere dager eller uker.
– Det er jo ikke sånn at man én dag tror at det blir sterk vekst, og den neste tror man på resesjon. Disse forventningene er noe som endrer seg gradvis. Frykten for dårlig økonomisk vekst blir også mest synlig i råvarene.
Den økende forventningen om lav økonomisk vekst ser vi også hos Goldman Sachs, som nylig meldte at de tror på en 30 prosent sjanse for resesjon i USA neste år, opp fra deres tidligere prognose på 15 prosent.
Brent og WTI var onsdag ned henholdsvis 4,5 og 5 prosent, mens oljegigantene Aker BP og Equinor er ned nesten 3 prosent og 2,4 prosent.
– For Oslo Børs er dette den viktigste enkeltfaktoren. Men det er mye annet i tillegg, som Mowi. De er ned 6 prosent, etter en blokkplassering i går kveld. Dette er mer selskapsspesifikt, men selskapet er et av de som veier mest i indeksen. Videre er Norsk Hydro ned 3 prosent etter press fra en svak aluminiumspris, sier han.
Kun en «oljedip»
Porteføljeforvalter Kristian Tunaal fra Alfred Berg er overrasket over oljefallet, spesielt etter at Biden snakket om å kutte skatter på olje, som normalt ville bidratt til å øke etterspørselen etter råvaren. Lagertallene har heller ikke økt, slik at det i følge Tunaal ikke er noe klart svar å finne på hverken etterspørsels- eller tilbudssiden av markedet.
– Dette er sannsynligvis bare en «dip» i det vi tror er en stigende trend. Oljeprisen har steget over lang tid, og den oppgangen er neppe over. Det er vanskelig å peke til akkurat én årsak til at det fallet nå, men det kan være litt syklisk, eller det kan være frykt for svakere økonomisk vekst. Men alt svinger jo, det er et volatilt marked, sier han.
Tunaal er likevel optimistisk for fremtiden, og påpeker at det i kun 3 av de seneste 100 årene har vært etterspørselsfall etter olje.
– To av de tre årene var på 70-tallet, og det tredje var i 2008. Med andre ord er oddsen for at etterspørselen skal falle i 2022 mildt sagt meget lav. Verden bruker stadig mer olje, og det var kun ved helt eksepsjonelle omstendigheter at dette ikke var tilfellet. Det er ganske trygt å si spå at etterspørselen kommer til å stige i år også, mens spørsmålet er «hvor mye?», sier han.
