Jada, renten skal opp

Trolig er det ikke en eneste økonom som ikke forventer en renteøkning i Norges Bank i dag. Hvis sentralbanksjef Ida Wolden Bache skulle holde renten i ro, som i siste rentemøte, blir det årets overraskelse.

Farten i norsk økonomi er stor, ledigheten veldig lav og pris- og lønnsveksten høy. Det eneste spørsmålet er om Norges Bank hever styringsrenten med 0,25 prosentpoeng eller 0,5 prosentpoeng. Skulle det bli en «trippel» (0,75 basispunkter), blir det sjokktilstander i norsk økonomi i lang tid fremover.

Vi tror på 0,5 prosentpoeng. Ida Wolden Bache må ta litt ekstra i.

Dette fordi en del av den sterke prisveksten ikke skyldes etterspørselssiden, det vil si investeringer og konsum, men problemer på tilbudssiden som Norge ikke kan gjøre noe med.

Det har vært en alvorlig pandemi, det er store leveringsproblemer over hele verden, energikrise og krigen i Ukraina fører til problemer med store deler av verdens matvareproduksjon. Det betyr at prisene stiger selv om Norges Bank hever renten litt.

En renteøkning kan dempe investeringer i private boliger og i forretningslokaler, og det kan dempe konsumet. Etterspørselen vil avta når alt blir dyrere, og effekten kan komme ganske raskt. Derfor heves styringsrenten nå.

Men det er litt problematisk at alle verdens sentralbanker hever renten samtidig, og særdeles krevende er det at den amerikanske sentralbanken (Fed) gjennomførte en trippeløkning (0,75 prosentpoeng), og at dette på langt nær er slutten på renteøkningene.

Hvis ikke Norges Bank hever renten ganske kraftig, blir Norge hengende etter, og kronekursen kan bli kraftig svekket, noe som igjen kan føre til høyere prisvekst.

Wolden Bache må altså ta i.

Det er verd å merke seg at dagens styringsrente er på halvparten av hva den var før pandemien rammet i 2020. Når det da er høykonjunktur, som nå, skulle det være logisk at styringsrenten heves mye.

Problemet er at det kan stoppe helt opp, og ende i en resesjon, hvis investorer og konsumenter drar i nødbremsen fordi rentekostnadene øker, og den disponible inntekten går ned.

Alle er jo enige om at boligprisene vil falle, eller flate ut, hvis styringsrenten øker.

Øker styringsrenten mye, med en dobbel eller trippel, blir det skummelt.

Den beste signaleffekten er trolig en dobbel, og en rentebane som får styringsrenten opp til 2,5 til 3 prosent i løpet av 2023.

Dessverre blir effekten ikke så sterk som den burde bli, fordi verdens leveringsproblemer ikke er løst og fordi krigen i Ukraina kan bli langvarig. Utfordringen ligger på tilbudssiden like mye som på etterspørselssiden, og det betyr sterk prisvekst nesten uansett.