«Markedene ser ut til å bli stadig mer bekymret for at kampen mot inflasjonen vil ende med resesjon», skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen i en oppdatering fra DNB Markets. 

Selv om aksjemarkedene avsluttet forrige uke med en solid oppgang på fredagen, understreker Magnussen at det store børsfallet som kom etter de høye amerikanske inflasjonstallene 10. juni ikke på noen måte er hentet inn.

Solid børsoppgang  fredag

Fredag gikk Nasdaq-indeksen opp 3,3 prosent mens S&P 500 og Dow Jones la på seg henholdsvis 3,1 prosent og 2,7 prosent. Noe av årsaken til det var at James Bullard, Fed-sjef i St. Louis, nedtonet faren for – nettopp – en ny resesjon i USA.

Lange renter har avtatt betydelig i det siste. Den amerikanske tiåringen var nesten oppe i 3,5 prosent 14. juni mens den falt ned mot 3,0 prosent på torsdag. Mandag formiddag er tiåringen på 3,16 prosent. Også de europeiske lange rentene har falt mye i det siste. DNB Markets mener det er nærliggende å knytte rentefallet til resesjonsfrykt.

Resesjonsfrykt

Før helgen meldte Financial Times at Goldman Sachs anser sannsynligheten for resesjon i løpet av de kommende to årene på hele 48 prosent, med 30 prosent mulighet for at det skjer allerede i år. Moody’s Analytics anslår sannsynligheten til 40 prosent for resesjon i USA det kommende året.

For nesten to uker siden hevet den amerikanske sentralbanken renten med 75 basispunkter, samtidig som sentralbanksjef Jerome Powell indikerte at neste heving kan bli like stor.

«De kraftige hevingene viser tydelig at Fed er sterkt på etterskudd, og ikke kan avvente effektene på økonomien. Det i seg selv øker åpenbart faren for at medisinen mot inflasjonen blir for sterk. Uansett er det vanskelig å se hvordan Fed skal få inflasjonen ned uten at ledigheten øker, noe som nesten alltid er ensbetydende med resesjon», skriver Magnussen.

DNB Markets minner om at varigheten på amerikanske nedgangstider etter andre verdenskrig har variert fra 6 til 18 måneder, om vi ser bort fra pandemien som ga et fall på kun to måneder.