Det viser tall fra Prognosesenteret.

Ifølge deres beregninger har de 15 prosent av Oslos husholdninger som har den høyeste kjøpskapasiteten, råd til å kjøpe boliger for 17,6 millioner kroner og oppover.

Kjøpegruppen i boligmarkedet er veldig heterogen, men boligene som tilbys er veldig homogene.

Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret

Men de 15 prosent dyreste boligene i Oslo har «bare» en pris på 11 millioner kroner og oppover.

Heterogen kjøpegruppe, homogen boligmasse

Prognosesenteret har sett på skattemeldingene til alle i hele landet, deretter beregnet kjøpskapasiteten til hver enkelt, før de til slutt har sortert etter kommune og grunnkretsnivå.

Funnene overrasker.

Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret forklarer:

– Det er flere med veldig høy kjøpskapasitet sammenlignet med andelen boliger i det dyreste prisintervallet.

Les også

– Mange har budsjett opp til 100 millioner kroner

For fem år siden ble boligene til 40 millioner regnet som toppsjiktet. Nå vil kjøperne kun ha det beste, nye formuer har vokst frem og prisene har steget kraftig. 

 – Som et eksempel er det mange flere med en kjøpskapasitet på over 20 millioner kroner enn det finnes boliger i den prisklassen i Oslo, forteller hun.

– Hadde man bygget flere veldig dyre boliger så finnes det en kjøpergruppe til dem.

Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret

– Disse ender opp med å by på boliger som koster 12-13 millioner, og så blir prisene der presset oppover, resonnerer Macic.

– Kjøpegruppen i boligmarkedet er veldig heterogen, men boligene som tilbys er veldig homogene, sier hun videre.

– Hva mener du med dette?

– Kjøperne er veldig ulike, hvor noen har kjempestor kjøpskapasitet, andre har kjempelav, men hvis du ser på boligene så finnes det ikke så mange veldig dyre boliger, og det finnes i hvert fall ikke mange veldig billige boliger, forklarer Macic.

– De fleste boligene er innenfor et relativt begrenset prisintervall, men kjøperne er ikke det, legger hun til.

Avvik i begge ender

Også i motsatt ende av prisskalaen møter man på samme problem, ifølge Prognosesenterets beregninger:

– Det er flere med veldig lav kjøpskapasitet sammenlignet med andelen boliger i det laveste prisintervallet, så tilsvarende problem ser vi også her, sier Macic.

– De 25 prosent av Oslos husholdninger med den laveste kjøpskapasiteten, har en kjøpskapasitet på 1,1 millioner kroner og nedover. Altså en maksimal kjøpskapasitet på 1,1 millioner kroner (og alt under dette), legger hun til. 

– Eller i praksis: en ikke-eksisterende kjøpskapasitet, konkluderer Macic.

Billigste koster det dobbelte

Et kjapt søk på Finn.no viser hvor langt unna disse er å kunne kjøpe sin egen bolig:

I skrivende stund har den billigste boligen til salgs på Finn i hovedstaden en totalpris på 2.128.220 kroner. Nesten det dobbelte, eller mer, av hva en fjerdedel av hovedstadens befolkning har råd til.

BILLIGSTE PÅ FINN: Den billigste leiligheten på Finn.no i hovedstaden har en totalpris på 2.128.220 kroner. Foto: Skjermbilde Finn.no

For den summen får du 15 "arealeffektive" kvadratmeter i første etasje på Vålerenga.

Leiligheten er for øvrig et oppussingsobjekt.

Ubalanse i markedet

– De 25 prosent av Oslos boligmasse som har den laveste prisen, har en pris på 4,3 millioner kroner og under. Og kun fem prosent av Oslos eksisterende boliger har en verdi på 3,3 millioner eller lavere, forteller Macic.

– Ergo er det mange flere husholdninger med veldig lav kjøpskapasitet enn det finnes rimelige boliger, forklarer hun.

– Dermed blir det en ubalanse i hele boligmarkedet, fordi prisene drives opp på de få tilgjengelige små leilighetene, hevder sjeføkonomen.

Leilighetsnorm til besvær

I hovedstaden må utbyggere forholde seg til den såkalte leilighetsnormen, som ble innført i 2007, og revidert i 2013. Målet var opprinnelig flere større leiligheter i sentrum, slik at flere barnefamilier ble værende i byen. 

Les også

– Det er et akutt behov for mindre leiligheter i Oslo

Antallet mindre leiligheter til salgs i Oslo er på et rekordlavt nivå, og de få som finnes rives vekk. 

Normen forteller hvor mange leiligheter man kan bygge i de forskjellige størrelsesintervallene.

For eksempel innebærer det at det ikke er lov å bygge nye boliger som er mindre enn 35 kvadratmeter i fire av de fem mest sentrale bydelene i hovedstaden (Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen).

Normen setter også krav til at minst 40 prosent av boligene i et prosjekt må være på over 80 kvadratmeter.

Men i en by hvor andelen enslige er høy, hvor andelen innflyttere er høy og hvor andelen unge som skal inn på boligmarkedet er høy, ønsker utbyggerne å bygge mange små leiligheter.

– Mye av det som bygges er i prisklassen rundt median, mens mange av kjøperne befinner seg helt i topp eller bunn av kjøpskapasitetsskalaen, sier Macic.

– Det hadde vært bedre om boligtilbudet var mer heterogent. Vi trenger spesielt mange flere rimelige boliger, men hadde man bygget flere veldig dyre boliger så finnes det en kjøpergruppe til dem også, avslutter sjeføkonomen.