Sultkatastrofe i Norge?

Jordbruksoppgjøret ble en stor seier for bøndene og Senterpartiet. Inntektsrammen ble satt til hele 11 milliarder kroner, hvorav bare 1,5 milliarder kroner skal tas ut i høyere målpriser som slår ut i prisene i butikkene. Nesten hele støtten til bøndene gis over statsbudsjettet, det vil si fra skattebetalerne. Det er snakk om dekning av økte kostnader, 28.000 kroner i ordinær inntektsvekst og 40.000 kroner i såkalt opptrapping for å minske et påstått inntektsgap til resten av befolkningen.

Vi trodde vi var ferdig med dette gigantoppgjøret. Det kommer trolig noe lignende om ett år, for driftsåret 2024, men den tid den sorg (for skattebetalerne).

Vi trodde vi var ferdig med dette gigantoppgjøret

Nå er det blitt bråk likevel, selv om pengene strømmer til bøndene, for Høyre har foreslått at inntektene som skal komme fra økte priser bør kuttes. Fjernes. Litt over en milliard kroner.

Begrunnelsen er visstnok at forbrukerne må få slippe noe økte matpriser når alt annet blir dyrere. Strøm, bensin og renten.

Vår oppfatning er at det er altfor lett for bøndene når mesteparten tas over statsbudsjettet. Mesteparten burde vært tatt ut i høyere priser, slik at vi ser hvor dyrt bøndene produserer.

Høyre, ved landbrukspolitisk talskvinne Lene Westgaard-Halle, roter det helt til ved å ta bort hele priseffekten.

Og Nationen er helt vill over dette, og kaller det respektløst. Avisen mener at Høyres utspill viser at partiet mangler «ansvarsfølelse for å øke produksjonen av mat når verdens fattige trues av sult og matkrise.»

Hvor er proporsjonene? Ja, det er sant at verdens kanskje fattigste har et stort problem når kornlagrene i Russland og Ukraina ikke når verdens markeder, men hva har det med norsk kål, poteter, korn og melk å gjøre?

Noen ansvarsfølelse for å øke produksjonen av mat når verdens fattigste trues av sult og matkrise, finner vi ikke skriver bøndenes avis (propagandasentral).

Altså, Høyre vil ta ut litt av støtten i økte matpriser, noe som knapt rammer noen, mens Nationen mener at vi i Norge bør produsere mat til verdens fattigste. Vi skal produsere verdens dyreste mat og frakte den til de fattige på andre kontinenter. Da får vi heller gi penger.

Vi skal visstnok begynne med melkeeksport til Kina, men det får være grenser for manglende kostnadsbevissthet.

Norge har nærmest full selvforsyningsgrad når vi holder oss til basisprodukter som melk, korn og kjøtt, og nærmest en overoppfylling når vi tar med sjømatindustrien og den enorme matproduksjonen som er der. Da er det ingen katastrofe om noe faller ut, slik Høyre nå mener bør skje. Og null grunn for bøndene og Nationen til å klage.

I Norge har det aldri vært produsert mer mat og at vi importerer bananer, appelsiner og noen oster, må bøndene leve med.

Høyres forslag om litt mindre penger fra salg av produkter det er mer enn nok av, betyr null og niks, og det er latterlig når denne lille uenigheten blandes sammen med verdens mat- og kornkrise.