Sjelden er det blitt skrevet, sagt og ment så mye om korn som våren 2022.

Prisen på hvete var på et historisk høyt nivå allerede før Vladimir Putins krigføring i Ukraina. Deretter eksploderte prisen til det høyeste noen gang.

FN hevder at 345 millioner mennesker står overfor matusikkerhet. 1,6 milliarder mennesker vil bli rammet på én eller annen måte.

Ukraina sliter med å få eksportert landets korn, og siloene antas å fortsatt være fulle av fjorårets avlinger.

Rehabilitering av matkornet

Det er ikke så mange år siden hvetemel og brød var omtrent like lite ansett som barnearbeid og tobakksreklame. Hamburgeren skulle spises uten det hvite brødet. Egg og bacon var oppskriften på å bli slank, og butikkhyllene var tomme for smør fordi alle skulle gå på lavkarbodiett.

Men siden har kornet gjort comeback. Denne anmelder er hverken ernæringsekspert eller trendanalytiker, men tipper at stikkordet er plantebasert. 

Si hva du vil om hvete, havre, bygg og rug, men hverken vegetarianerne eller klimabevegelsen har mobilisert mot korndyrking. Tvert imot; siden februar er korn blitt ensbetydende med liv.

Åsmund Bjørnstads bok er en slags rehabilitering av kornet. Samtidig tar han for seg hvordan historien til kornet er vevd inn i sivilisasjonene som er bygget på det frem til i dag. 

Opp gjennom årtusenene er kornet blitt noe annet enn det var, men det samme kan man si om menneskene og samfunnet vi bor i. For det er hvete, ris, mais og andre kornsorter som holder verdens befolkning i live, både nå og for 6.000 år siden.

Har både dyrket og sanket

Tidvis hører man om steinalderdietten, som hovedsakelig er basert på grønnsaker og kjøtt, samt noe nøtter, frø, egg og frukt.

Teorien går ut på at korn førte til dårligere helse fordi mennesker biologisk ikke var tilpasset slik kost. Så kanskje dagens plager med fedme, diabetes og cøliaki ville blitt borte hvis vi kun spiste urkorn eller helst ikke korn i det hele tatt?

Det spørs. For ifølge Bjørnstad utgjorde korn ti prosent av sankernes kost, så da er det underlig at de brydde seg om noe som var så vrient å finne som villkorn.

Én forklaring kan være at steinalderbefolkningen brygget øl av korn de fant. Det var aldri noe skarpt skille mellom dyrking og sanking. Folk gjorde begge deler, særlig i knappe tider.

Tynn på dagens kornmarked

Boken kom i fjor høst. Selv om det har skjedd mye i verden siden da, er den blitt desto mer relevant nettopp fordi kornet og hveten er kommet sterkere inn i bevisstheten vår.

Boken er rikt illustrert, og det havner på plussiden i vårt regnskap.

Vi skulle imidlertid gjerne ha lest mer om dagens globale kornmarked.

FORFATTER: Åsmund Bjørnstad er professor ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Foto: Dreyers forlag

Korn er en internasjonal handelsvare, og Russland og Ukraina har vært noen av verdens fremste korneksportører.

Da er det litt uheldig at vi må oppsøke andre kilder for å få vite at Kinas produksjon av hvete er fem ganger så stor som den ukrainske, og at Ukrainas produksjon er på nivå med Tyskland og Frankrike.

Men lyst til å skjære deg en ekstra tykk blings, det får du.