Onsdag lanserte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) statens store satsing på batterier i Mo i Rana, og stilte med statlig garanti på 4 milliarder kroner til batteriprodusenten Freyr. Torsdag mottok han rapporten fra ekspertutvalget for klimavennlige investeringer. Den anbefaler omtrent det motsatte av hva Vestre lanserte onsdag.
Utvalget, ledet av Nordeas Thina Margrethe Saltvedt, advarer mot aktive statlige investeringsvalg, mot tunge storsatsinger og mot subsidiering for å nå klimamålene.
Slike grep «gir risiko for feilinvesteringer og fortrengning av andre investormiljøer og prosjekter», «risiko for tilkarringsvirksomhet og innflytelse fra berørte miljøer», og «økt risiko for manglende åpenhet, svak konkurranse og styringssvikt», advarer utvalget.
– Karbonprising viktigst
– Gir denne rapporten svar på hvor riktig eller gal statens annonserte strategi for blant annet batterier og hydrogen er?
– Vi har ikke gått inn på næringer spesifikt, men har prøvd å peke på fordeler og ulemper ved store satsinger. Vi mener at karbonprising er det viktigste virkemidlet, og det er i hovedsak det som skal bidra til at risikovillige investorer selv finner interessante prosjekter, sier Saltvedt.
– Investorene og markedene skal i utgangspunktet klare dette selv, men i noen tilfeller er det vanskelig, særlig for de største satsingene. Det kan være fordi karbonprisen ikke er høy nok, fordi andre virkemidler ikke er sterke nok eller fordi man har et tidsvindu man må benytte. Da kan det være at staten bør gå inn, for eksempel ved tilrettelegging av arealer, tilgang til kraft eller andre virkemidler, understreker hun.
– Det er dette vi ønsker å skape en diskusjon rundt, slik at det ikke går automatikk i det.
– Ikke automatikk
– Er det tilløp til automatikk nå?
– Det er en viss fare. Vi vet det drives mye lobbyvirksomhet. Hvis staten går tungt inn, kan man fortrenge andre investorer og aktører som heller burde hatt den rollen. Dette er viktig, for vi snakker om folkets penger og folkets arealer.
– Er dette en rapport som Freyr, Morrow eller tunge hydrogenaktører vil juble for?
– Det tror jeg faktisk. Vi sier ikke at staten ikke har en viktig rolle, men at de fleste bedrifter ønsker å ta beslutningene selv og ønsker et velfungerende konkurransemarked, sier Saltvedt.
– Dere peker på faren ved statlige investeringsvalg, tunge satsinger og subisidiering. Frykter du at det kan bli mye «rent seeking» knyttet til investeringer i klima- og miljøteknologi?
– Det er noe man må tenke på når man ser på i hvilken grad staten skal inn. Mange krever at «staten må gå inn», men hva mener man da? Det må ikke bety at staten stiller med kapital. Det kan like gjerne være at staten må føre en mer effektiv og langsiktig forpliktende klimapolitikk. Det kan akkurat det som skal til for å få de rette investeringene.
Foreslår forpliktende opptrapping
Utvalget peker på karbonprisingen som det viktigste virkemidlet også for klimainvesteringer. For å unngå politisk og økonomisk usikkerhet, ønsker utvalget en konkret opptrappingsplan frem til 2030, og at denne må forankres også over skiftende Storting.
Effektive karbonpriser krever at ingen slipper unna, slik landbruket og skipsfarten gjør nå, mener utvalget.
Det er trolig behov for tiltak også utenom skatter og avgifter, mener utvalget, men alle virkemidler må sikre investeringer og tilpasninger til et lavutslippssamfunn. Det gjøres best ved å rydde opp i dagens virkemidler, fremfor å innføre nye i tillegg.
