Legger ned tapssluket i Etiopia
Fire og et halvt år etter at Yara undertegnet en gruveavtale med Etiopiske myndigheter beslutter gjødselgiganten å kaste inn håndkleet. Trolig er salgssummen svært lav.


Ved grensen til Eritrea i den nord-østlige delen av Etiopia finner vi Danakil - et område Yara har vært etablert siden 2009 med et ønske om å utnytte de store kaliumsulfatreservene som ligger her. Årsaken til etableringen var at selskapet ville ha bedre kontroll på sin egen verdikjede etter store prissvingninger året før.
Kaliumsulfat brukes i kunstgjødsel og er en av de viktigste stoffene i produksjonen av frukt og grønnsaker. Markedet for kalsiumsulfat estimeres til cirka 37 milliarder kroner og domineres kun av noen få selskaper med Kina som den største aktøren.
Siden 2012 har Yara eid 52 prosent av Yara Dallol-prosjektet i Etiopia sammen med Liberty Metals & Mining Holdings og XLR Capital. I 2015 gjennomfører Yara en mulighetsstudie som bekrefter et betydelig potensial av kaliumsulfat, og selskapet setter seg et mål om å starte utvinningen i 2018.
Gigantisk nedskrivning
To år senere estimerer Yara at gruven vil kunne produsere 600.000 tonn med kaliumsulfat hvert år. Dersom man legger til grunn 2017-priser ville gruven kunne produsere kaliumsulfat til en verdi av 2,5 milliarder kroner årlig.
Med Yaras estimerte totale investeringskostnader på 6 milliarder kroner skulle det ta nesten 3 år før Yara kunne se lønnsomhet ved prosjektet. Men siden har det gått stille for seg.
I 2019 setter Yara prosjektet på vent. Samtidig jobber selskapet iherdig for å finne strategiske løsninger på den neste fasen av prosjektet. I fjerde kvartal 2021 nedskriver Yara eierandelen på 2,2 milliarder kroner til null på bakgrunn av at prosjektet ikke har hatt den fremdriften de ønsket.
Mandag besluttet Yara å selge hele eierandelen til XLR Capital for en ikke-oppgitt sum. I børsmeldingen står det at salget ikke vil få en signifikant påvirkning på regnskapet for andre kvartal.
Millionsluket
Kommunikasjonssjef i Yara, Brede Hertzenberg, peker på uforutsette problemer og strategiske vurderinger som årsaken til at hele prosjektet ble satt på vent i 2019.
– Fra 2017 til 2019 jobbet vi med langsiktig finansiering og samarbeidspartnere, men vi møtte utfordringer grunnet en kompleks situasjon på bakken, sier Hertzenberg.
– Siden fjerde kvartal i fjor har internasjonal råvarehandel og vareflyt hatt vesentlige utfordringer og Yara har sett an situasjonen. Til slutt bestemte vi oss for å selge.
På spørsmål om hvorfor Yara har besluttet å selge virksomheten til tidligere samarbeidspartnere, svarer Hertzenberg at Yara prioriterte å satse på sine strategiske fokusområder.
– Kan du gi en indikasjon på de tapene som er påført selskapet?
– Regnskapsmessig har vi gjennomsnittlig hatt et bokført underskudd på mellom 1 og 2 millioner dollar i året.
Virksomheten i Etiopia har derfor vist seg å være svært dårlig butikk for Yara. Dersom man legger til grunn en gjennomsnittlig vekslingskurs på 8,2 i denne perioden tilsvarer det et tap på mellom 100 og 195 millioner kroner.
Prisene har skutt i været
Vondt har blitt til verre nå som Yara har måttet se prisen på kalsiumsulfat skyte i været den siste tiden. Pr. mai 2022 må man ut med 875 dollar pr. tonn for kalsiumsulfat, ifølge DTN.
Det tilsvarer en årlig prisøkning på 100 prosent, og nærmer seg pristoppen på 896 dollar pr. tonn som ble nådd i 2008.
De høye prisene er primært drevet av økende innsatskostnader, tilbudsuroligheter forårsaket av sanksjoner i Hviterussland og Russland, og eksportrestriksjoner i Kina.