Norske Skog lanserte i 2015 planer om at 25 prosent av inntektene skulle kommer fra andre kilder enn avis- og magasinpapir. Med en balanse som rant over av milliardgjeld, viste dette målet seg raskt å være for ambisiøst.

I stedet for å investere i ny virksomhet ble det en lang kamp om å holde seg flytende, noe selskapet heller ikke lyktes med. Rett før jul i 2017 gikk Norske Skog dundrende konkurs med en samlet gjeld på over 9 milliarder kroner.

I den påfølgende opprydningsprosessen ble store deler av gjelden slettet. Og da selskapet kom tilbake på Oslo Børs høsten 2019, var optimismen tilbake. Nå skulle endelig målet om å drive med noe annet enn publikasjonspapir realiseres.

– 2020-målet vi satte ble tatt av den finansielle restruktureringen. Vi var før konkursen godt i gang med flere prosjekter, og vi hadde nok klart dette målet med en annen balanse den gangen, sier konsernsjef Sven Ombudstvedt i Norske Skog.

Nå tror han milepælen nås om to år.

– Det kommer en del allerede i år, kanskje rundt 10 prosent. Men vi vil nok først klare dette i 2024 når Golbey-konverteringen er oppe og går.

Vekstmarked

I franske Golbey ligger Norske Skogs største fabrikk. Den produserer i dag over 550.000 tonn avispapir, fordelt på to maskiner. For to år siden besluttet selskapet å investere 3,7 milliarder kroner på å omgjøre deler av produksjonen der, og i østerrikske Bruck, til resirkulert bølgepapp.

Bruck-fabrikken skal etter planene starte sin nye produksjon allerede i første kvartal neste år, mens Golbey-konverteringen vil skje mot slutten av neste år. Når de to maskinene etter hvert går for fullt, vil den samlede produksjonskapasiteten være på rundt 760.000 tonn.

– Det var ingen selvfølge at vi skulle begynne med emballasjeproduksjon. Men studier vi foretok viste at våre to europeiske fabrikker i Bruck og Golbey var godt egnet. De er bra plassert med tanke på både kunder og tilgang til returpapir, sier Ombudstvedt. 

Historisk har markedet for bølgepapp vokst med rundt 2,5 prosent i året. Den europeiske veksten eksploderte imidlertid til 8,5 prosent i fjor som følge av økt netthandel under pandemien.

– Vi ser at veksten naturlig nok avtar litt nå, men vi tror at den fremover vil bli høyere enn hva den har vært historisk, blant annet som følge av mer hjemmehandel og fordi bølgepapp i visse tilfeller kan erstatte plast, sier Ombudstvedt.

I tillegg ligger inntjeningen her skyhøyt over det Norske Skog er vant til. Ifølge Ombudstvedt klarer selskaper med en «viss konkurransekraft» å oppnå en EBITDA-margin på mellom 20 og 25 prosent. Det er det dobbelte av hva Norske Skog oppnår nå.

– Og slik vil det forbli?

– Dette er som for all annen forretningsvirksomhet drevet av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Det var en betydelig bekymring i 2020 og 2021, da det kom en del ny produksjon, men den ble absorbert veldig greit. Det ser ut som markedet også trenger den nye kapasiteten som kommer fremover, sier Norske Skog-sjefen.

Godt mottatt

Utover å satse på emballasje, holder Norske Skog også på med å utvikle flere bioprodukter. De to mest kjente går under navnet Cebina og Cebico.

Cebina er en mikrofibrillær cellulose som gir forbedrede flytegenskaper til væsker og armering i faste materialer. Bruken av denne cellulosen spenner fra styrkeøkning i papir og lim til antidrypp-effekt i maling.

Cebico er en biokompositt, der resirkulert plast og fiber kombineres. Dette materialet kan anvendes i alt fra fiskekasser og rør til møbler og bilinteriør.

– Vi er i testproduksjon nå. Produktene ser ut til å fungere, og de blir godt mottatt av potensielle kunder, sier Ombudstvedt.

– Når vil disse produktene ha et positivt bidrag på resultatet?

– Et meningsfullt bidrag fra disse produktene vil tidligst skje til neste år. I inneværende år er vi fortsatt i en investeringsfase.

– Dette er produkter der vi snakker om pris i gram og kilo, og ikke i tonn som vi gjør i papirproduksjonen. Det betyr også at det er langt høyere marginer for disse produktene, sier Ombudstvedt.

Mer emballasje

Når det gjelder Norske Skogs avis- og magasinpapirproduksjon, har inntjeningen der gjort et solid hopp det seneste halvåret. Selskapet har klart å jekke opp papirprisene slik at driftsresultatet før av- og nedskrivninger har ligget på rundt 400 millioner kroner de to seneste kvartalene, mot litt over 100 millioner kroner i tredje kvartal i fjor.

Samtidig har selskapet nå full kontroll på gjelden, som ved utgangen av første kvartal var på 924 millioner kroner. Dermed kan mye av pengene som kommer inn fra papirproduksjonen, finansiere overgangen til ny produksjon.

– På sikt vil vi bli et forpakningsselskap. Ingen bør bli overrasket om vi i fremtiden gjør flere konverteringer, sier Ombudstvedt.

Og da er det de to gjenværende maskinene i Bruck og Golbey som ligger nærmest i løypa.

– Disse maskinene er egentlig enda nyere og bedre enn de vi konverterer nå. Grunnen til at vi ikke tok disse først, skyldes primært at vi da hadde kommet inn i dette markedet med veldig mye kapasitet. Samtidig er disse maskinene gode til det de gjør i dag, sier Ombudstvedt.

En konvertering av de to gjenstående maskinene vil gi 1,1 millioner tonn med ny emballasjekapasitet. Norske Skog vil da ha en samlet kapasitet på mellom 1,8 og 1,9 millioner tonn. Med en slik kapasitet i dag ville Norske Skog vært Europas femte største produsent av bølgepapp.

– Om ti år vil nok minst 70 prosent av våre inntekter komme fra emballasjeproduksjon, sier Ombudstvedt.

Bare kjøp

Da Norske Skog kom tilbake på børs for snart tre år siden, var kursen 38 kroner. Siden den gang har den svingt mellom 25 og 61 kroner, mens dagens kurs er rundt 55 kroner.

Analytikerne har troen på at Norske Skog skal lykkes med omstillingen. Samtlige seks analytikere som følger selskapet har en kjøpsanbefaling, og det gjennomsnittlige kursmålet er på 83 kroner. 

Tallknuserne tror dermed at aksjen skal stige med over 50 prosent. Men for alle som har planer om å satse på Norske Skog, kan det være greit med litt tålmodighet. Det vil fortsatt ta noen år før de store inntektene fra nysatsingene kommer.