– Det ble et veldig bra produkt, men det har kostet aksjonærene mye å få til lønnsomhet, sier Knut Brundtland.

Han snakker om behandling av vanlig norsk furu som skal gi treet de samme egenskapene som tropisk tømmer slik at de kan brukes som vedlikeholdsfrie terrassebord, utemøbler og kledning til bygninger.

Gjennom investeringsselskapet Giotto har Brundtland pøst inn penger i Kebony - også etter at han i 2010 gikk av som styreleder for å ta roret i meglerhuset ABG Securities.

– Det blir bra til slutt, men det blir ikke bra for de som har vært med som investorer, sier Brundtland.

Finansavisen omtalte Kebony da 2020-regnskapene var klare i fjor høst. Det viste underskudd på 110 millioner kroner, og legger man til 2021-underskuddet på 70 millioner har selskapet brent 717 millioner kroner de seneste ni årene.

Nektet å si prisingen

De som har betalt regningen heter Investinor og Høegh. Pluss Knut Brundtland og en rekke andre aksjonærer som har pøst inn penger hver gang selskapet har hatt behov de seneste årene, og det har vært ofte.

– Jeg har fulgt opp emisjonene helt frem til refinansieringen, sier Brundtland.

For da Finansavisen snakket med daværende styreleder Bent Grøver i oktober i fjor varslet han en storemisjon i selskapet. Kort tid senere gikk det melding om at fyrstefamilien i Lichtenstein gjennom Lightrock, der prins Maximilian av Lichtenstein var styreleder gikk inn med 30 millioner euro sammen med det franske private equity-fondet Jolt Capital.

Adm. direktør Terje Eidesmo i Investinor skrøt av selskapet, men nektet å si hvilket prising kapitalinnhentingen ble gjort til. Nå lar det seg imidlertid gjøre å regne det ut fra notene i Kebony-regnskapet.

– Enig i stor utvanning

Der fremgår ikke bare en emisjon på 300 millioner, men også en gjeldskonvertering på 304,3 millioner kroner. Refinansieringen har økt antallet aksjer fra 128 millioner til 1.520 milliarder - riktignok etter at aksjen er splittet 1:100. Når de nye investorene har fått 39,7 prosent av aksjene for 300 millioner kroner, mens långiverne fikk 60 prosent for å konvertere 304 millioner, betyr det at det gamle selskapet var priset til latterlig lave 6 millioner kroner før penger. Gjeldskonverteringen er gjort til en enda lavere prising.

Både Høegh og Investinor har vært med å konvertere gjeld, men begge har likevel måttet tåle utvanning. Især Høegh, men i enda større grad Knut Brundtland, som knapt har flere aksjer enn han hadde opprinnelig.

– Du er jo vannet fullstendig ut av selskapet?

– Jeg kan være enig i at det ble en stor utvanning. Såvidt jeg husker var jeg med på siste emisjonsrunden også, men så kom det en rettet emisjon mot noen fond der jeg ikke var invitert.

– Så nå har du måttet avskrive alt?

– Jeg avskriver ikke før jeg må. Som sagt er det blitt et meget godt produkt som har fått større produksjonskapasitet.

– Jeg må jo nedskrive, men jeg vil ikke høre noe om at det skal avskrives helt, sier Brundtland.

For et år siden eide han 2,14 prosent av Kebony. Nå eier han 0,2 prosent. Av hva?

MILJØTRE: Kebony produserer et tremateriale som ligner på teak til bruk blant annet i båter som et mer miljøvennelig alternativ til regnskogtømmer. Foto: Kebony

Taper fortsatt mye

Jo, 2021-regnskapene fra Kebony er klare. De viser en økning i omsetningen fra 402 til 528 millioner kroner. Driften forbedret seg fra minus 54 til minus 34 millioner, mens bunnlinjen gikk fra minus 110 til minus 71 millioner.

Styret forteller om at langsiktige prognoser viser at det skal nås lønnsomhet når produksjon og salgsvolumer øker. Refinansieringen retter opp finanskostnadene, og i tillegg har selskapet fått 60 millioner i lagerfinansiering som forsterker likviditeten ytterligere.

Prins Maximilian la vekt på at Kebony var perfekt posisjonert for å avkarbonisere verden. Selskapet har fokusert på bruk av treverk som byggemateriale med mindre karbonavtrykk enn betong og stål. Produksjonen skjer på to anlegg i henholdsvis Skien og Antwerpen.