Stresstesten er den første av sitt slag hvor klimarisiko inkluderes. I rapporten som ble publisert fredag fremhever ESB at bankene i eurosonen ikke inkluderer klimarisiko i sine rammeverk for stresstesting og øvrige interne modeller.

– Bankene i eurosonen må så fort som mulig øke innsatsen rettet mot å måle og håndtere klimarisiko, sier Andrea Enria, leder av ESBs representantskap.

Stresstesten baserte seg på data fra bankene knyttet til tre kategorier: hvorvidt klimarisiko inkluderes i bankenes egne rammeverk for stresstesting, deres avhengighet av sektorer med høyt karbonutslipp, og deres økonomiske prestasjoner over flere forskjellige tidshorisonter, ifølge CNBC.

Av de 104 bankene som deltok manglet hele 60 prosent et rammeverk for stresstesting hvor klimarisiko er inkludert. De fleste bankene har ikke klimarisiko inkludert i sine modeller for vurdering av kredittrisiko. I tillegg inkluderer kun 20 prosent av bankene klimarisiko som en variabel i vurderingen når de utsteder lån. 

Av bankenes ikke-finansielle kunder kom nesten to tredjedeler av inntektene fra kunder som opererer i industrier med stort utslipp av drivhusgasser. Det som ESB referer til som «finansierte utslipp» – lån til bedrifter med utslipp av klimagasser – kommer fra et mindre antall større banker, som bidrar til å dra opp andelen av de totale inntektene som kommer fra klimagassintensive industrier.

I den tredje kategorien måtte bankene estimere sine tap dersom hendelser som har økt sannsynlighet for å inntreffe, som følge av klimaendringene skulle skje. Eksempelvis ekstremvær. Fordelt på 41 av bankene estimeres det et samlet kredittap på 70 milliarder euro, tilsvarende 718 milliarder norske kroner. 

Sentralbanken bemerket også at de estimerte kostnadene undervurderer den faktiske klimarisikoen «betraktelig», siden det bare gjenspeiler en brøkdel av den reelle faren. Underestimeringen skyldes i blant annet mangelen på data fra bankene.

– Bankene må jobbe for å tette datahull og inkorporere den gode praksisen, som allerede har en viss tilstedeværelse i sektoren, avslutter Enria.