Tirsdag formiddag treffer euroen en pris på 1,00005 amerikansk dollar, for første gang på to tiår. Dette kommer ifølge sjefsøkonom i Swedbank, Kjetil Martinsen, i stor grad fra en negativ handelsbalanse i Europa etter høye gasspriser, resesjonsfrykt, og en sterk dollar i som følge av de volatile verdensmarkedene.

– En sterk dollar ser jeg i stor grad som følger av to hovedårsaker. For det første, er den usikkerheten knyttet til globale inflasjons- og vekstutsikter nå såpass betydelig at mange investorer søker seg mot tryggere havner og plasser du finner god likviditet. Da er den amerikanske dollaren et tryggere sted å være. For mange fond fremstår også det å ha en større andel kontantbeholdning som attraktivt. Når, for det andre, den amerikanske sentralbanken hever renten såpass hurtig, begynner rentedifferansen overfor andre valutaer som euro og japanske yen å bli nokså betydelig, sier Martinsen og fortsetter:

– Jeg blir samtidig ikke overrasket om dollaren skulle fortsette å styrke seg overfor euroen. Til det står samtidig Europa overfor betydelige utfordringer knyttet til energisituasjonen.

Energikrise?

Den seneste tiden har vært preget av høye gass- og strømpriser, som igjen fører til at importerende land som Tyskland må betale mye mer enn før. Dette fører til lavere handelsbalanser i Sentral-Europa enn man har sett på lenge.

– Dette tenker jeg i stor grad knyttes opp mot energikrisen som i større grad spiller seg ut i Europa. Vi ser at handelsbalansen til Tyskland og Eurosonen som helhet plutselig har blitt negativ. Tyskland har hatt en kraftig positiv handelsbalanse i flere år, og har vært den inntektsgenererende delen av Europa. Nå har det snudd fordi de må betale såpass mye mer for energi. En negativ handelsbalanse tilsier, alt annet likt, mindre etterspørsel etter euro enn tidligere, rent kommersielt, sier han.

Dette kommer blant annet som konsekvens av at Russlands Nordstream 1 har gått inn i en vedlikeholdsperiode, som har ført til en frykt rundt muligheten for at gassflyten ikke kommer tilbake igjen.

– Eksporten av gass fra Russland har allerede falt under det som har vært kontraktsfestet tidligere, og det er nå spekulasjoner om Putin struper gassen litt for Europa som en del av den økonomiske krigen. Dette er i så fall ganske katastrofe for landene som er avhengige av gassen deres, som Tyskland og Italia, sier han og fortsetter:

– Som respons ser vi at Tyskland har startet opp kullkraft i stor utstrekning. Skulle Russland strupe all gass, vil Tyskland slite med å få dekket tilbudet fra andre steder, selv om lagrene har kommet noe opp igjen. Det er et slags politisk spill med mye nedsiderisiko.

– Hva skjer om det blir en gasskrise?

– Du ser det allerede nå i kullprisene, som er kraftig opp i Europa. Elektrisitetspriser er også kraftig opp. Det er nok også bakt inn en viss risiko for at gasstilførselen kan bli mindre fra Russland til Europa. Dette tynger også euroen, for å komme litt tilbake til valutamarkedet. En energikrise i Europa har altså begynt å bli priset inn, men hvis det de facto skjer kan vi nok forvente at utslagene blir betydelig kraftigere, blant annet for kull- og gasspriser, sier han.

Dyrere i Eurosonen

På globalt plan har råvarepriser, spesielt olje og flere metaller, falt den seneste tiden. Dette kommer i stor grad etter forventinger om dalende økonomisk vekst, men har derimot ikke påvirket energimarkedet i Eurosonen.

– Dalende forventet etterspørsel ville dratt prisene ned, men frykten for fravær av tilbud på gass på grunn av Russland bidrar til å holde disse prisene oppe i Europa. Energimarkedet i Europa er jo ganske lokalt. Det har også vært snakk om å begynne å rasjonere på energi. Det er en energikrise Europa står ovenfor, som til syvende og sist går utover handelsbalanser fordi du må betale betydelig mer for energi. Dette vil videre bidra til en svakere euro, til tross for at ECB faktisk planlegger å heve rentene fremover, sier han.

– Til syvende og sist må politikerne finne en form for løsning, og det tror jeg absolutt de er i stand til å gjøre. Dette blir dyrt for Europa, men de må finne en løsning. Hvordan dette vil se ut er jeg ikke ekspert på, sier Martinsen.