SAS-aksjonærene skjønner ingenting

Da SAS-ledelsen og pilotene møttes til nye forhandlinger mandag morgen, etter to ukers resultatløse møter, steg SAS-aksjen med 10 prosent. Åpenbart tror ikke aksjonærene som kjøper aksjer, at det vil ende i konkurs, men mye mer vet vi ikke. Kanskje ender meglingen med et resultat i løpet av mandagen (ikke klart i skrivende øyeblikk).

Vi misunner ikke våre kolleger i pressen som i to uker har beleiret stedet hvor forhandlingene har funnet sted, uten å få frem et eneste fornuftig poeng. Forhandlerne skal holde kjeft, og det har de også gjort. Pressen har likevel holdt på med de mest banale spørsmål, til pilotlederne og til riksmegler Mats Ruland (han sier aldri noe som helst).

De gamle aksjonærene får bare smuler

Derfor må vi gjette på hva som har vært mest komplisert, og som har holdt forhandlerne oppe i 40 timer uten søvn. Den som sovner først, taper, tenker de kanskje.

Lederen for Norske SAS-flygeres forening, Roger Klokset, en vanskelig mann som ikke gir ved dørene, og han ville til og med se en konkurs, så vi antar at han har sagt nei til alt annet hvis ikke de 560 pilotene som ble oppsagt i streikens første fase, får igjen jobbene når SAS ansetter piloter igjen.

Det standpunktet flygerne står på, er sannsynligvis gjeldende rett. De skal ikke måtte søke på sine egne jobber til langt dårligere betingelser enn før oppsigelsene og streiken.

SAS-ledelsen på sin side, vil ha kostnadsbasen ned, koste hva det koste vil, og det skal bli kutt på minst på 7,5 milliarder svenske kroner, kalt SAS Forward.

Konsernsjef Anko van der Werff har hele tiden truet med kollaps og mulig konkurs hvis pilotene ikke gir seg, og chapter 11-prosessen er en del av dette bildet. Han forstår ikke noe av at pilotene streiker akkurat nå, når trafikken igjen skulle ta av. Men det er nå det svir mest, og da er en storstreik legitimt.

Det antydes at dette har kostet SAS minst 2 milliarder kroner (det er uklart om man snakker om brutto eller netto). Helt sikkert er det at SAS får langt lavere booking-tall og at mye penger må sendes tilbake til 300.000 passasjerer som har fått reiser kansellert. Denne likviditetseffekten er livsfarlig for SAS, og snakket om 7 milliarder i kontanter som en krigskasse da streiken startet, er bare tull. De pengene er langt på vei borte.

Det neste store stridstemaet har trolig vært at SAS har krevd at det inngås en avtale som fryser oppgjøret i 10 år. Det er komikveld, men pilotene skal nesten ha akseptert seks år, sies det. Så slapp kan Klokset vanskelig ha vært. Hvem binder et lønnsoppgjør i 10 eller seks år?

Gitt alle denne usikkerheten, må det være noen ekstreme optimister som kjøper SAS-aksjer nå, og presser aksjekursen opp.

Ikke vet vi om noen vil delta i en emisjon på 9,5 milliarder kroner, og ikke vet vi om långivere og andre kreditorer vil bytte gjeld i aksjer. Dette har jo ikke vært en del av forhandlingene.

Det vi kan si om disse emisjonsplanene er at de gamle aksjonærene bare får smuler.

Pilotene må gi temmelig mye etter, men har nok fått medhold i det prinsipielle om overholdelse av inngåtte tariffavtaler.

Mandag kveld eller mandag ettermiddag får vi svaret pent pakket inn. Hvis da ikke streiken fortsetter i den tredje uken. Da vil det ikke være mye igjen av SAS. I hvert fall ikke av aksjonærenes penger. Aksjekursen skal ned, ikke opp.