Oljeprisen har falt fra nivåer på 130–140 dollar fatet. Nå ligger den og vaker på rundt 100 dollar fatet, drevet av finansielle spillere. Ifølge sjeføkonom Torbjørn Kjus i Aker tar finansmarkedene feil.

– Det er et superbullish setup for oljeprisen. OPEC klarer ikke å produsere nok olje. Oljeproduksjon er underinvestert i mange år, og inflasjon gjør at det borger for sosiale uroligheter i produserende land, sier Kjus til Finansavisen.

Han mener at det ikke er noen prispremie fra krigen i Ukraina og russisk produksjon, og at basert på lagernivået bør oljeprisen ligge mellom 100 og 110 dollar fatet.

– Månedlig korrelasjon mellom globale oljelagre og oljepris siste ti år er på over 80 prosent, opplyser Kjus.

Oljeprisen har riktignok falt mye, men det har en naturlig forklaring.

– Resesjonsfrykt har ledet til nedsalg av spekulative posisjoner. Dette kan vi se i de ukentlige dataene som publiseres på dette. Høy inflasjon gjør at investorer forventer store renteøkninger, og dermed resesjon. Derfor tør de ikke å ta bets på oljeprisen, fortsetter han.

Ikke bekymret

Kjus mener imidlertid at en resesjon ikke vil føre til noen kollaps i oljeetterspørselen.

– Etterspørselen kommer ikke til å kollapse. En resesjon vil antagelig gi svakere oljeetterspørsel i USA og i Europa, men sesongmessig er etterspørselen flere millioner fat om dagen sterkere i andre halvår enn i første. Kina har trolig også sett sitt svakeste punkt for i år allerede i andre kvartal. Det kan nesten ikke bli verre derfra, forklarer han.

Inflasjon mener han heller ikke er en særlig bekymring, ettersom den nøytraliserer seg selv.

– Geopolitisk uro øker når inflasjonen går opp, og vi kan bli vitne til sosiale uroligheter. Det ser vi allerede i Sri Lanka. Dette kan også skje i produserende land, og vi kan få plutselig bortfall av produksjon, sier Kjus.

– I tillegg er det slik at det å eie olje er en av de få beskyttelser som finnes mot inflasjon, bemerker han.

Kjus trekker frem at vi har hatt fire resesjoner etter at Brent-futuresmarkedet ble etablert i 1988. Coronapandemien er ikke sammenlignbart med dagens situasjon, og finanskrisen minner heller ikke om denne situasjonen.

– Oljeetterspørselen falt hverken i 1991 eller 2001. Den steg bare mindre. Makroøkonomiske generalister ser økonomisk resesjon som at oljeetterspørselen automatisk skal ned. Det mener jeg er feil, sier den mangeårige oljeanalytikeren.

I tillegg er reservekapasiteten blant verdens oljeprodusenter bunnskrapt.

– Den er trolig på under en million fat om dagen når OPEC+ er ferdig med sin «ramp-up» i august. Det er kun Emiratene og Saudi-Arabia som har reservekapasitet. Fra før klarer ikke OPEC å produsere kvoten sin engang, sier Kjus videre.

– Vi er på vei mot null reservekapasitet.

Ingen «demand destruction»

Kjus mener at vi slettes ikke er vitne til noe «demand destruction». Han mener vi ser en form for «demand suppression», hvor etterspørselen midlertidig går ned grunnet høye priser.

Han minner om at det er forskjell på «destruction» og «suppression».

– Det vi ser nå i USA og Europa, er «demand suppression», og ikke «destruction». «Destruction» innebærer substitusjon, altså permanent ødeleggelse av etterspørsel. Det er ikke det vi ser nå, forklarer han.

– Høye drivstoffpriser i USA har ikke gjort at etterspørselen faller. Den stiger fortsatt sesongmessig, men med noe svakere stigning enn vanlig.

Kjus mener at vi vil være vitne til «demand destruction» senere i tiåret ved et totalt skifte i bilparken, men at dette tar mye lenger tid enn et par år. En ny studie om bilers levetid i Europa tilsier at vi bør regne minst 20 års levetid for en bil. I Vest-Europa er snittet 18 års levetid, mens i Øst-Europa er snittet 28 års levetid for en bil.

– Dette betyr at ekte «demand destruction» for olje ligger noen år frem i tid. Foreløpig er det vi ser dermed «suppression», sier Kjus.

Oljeaksjer har falt for mye

Oljeaksjene har falt mye mer enn de burde, mener Kjus, som tror at det fallet skyldes at markedsaktører tror prisen på olje skal mye ned. Det tror imidlertid ikke sjeføkonomen vil skje.

– Globale oljelagre er fortsatt veldig lave og vil antagelig trekke videre ned i andre halvår, hovedsakelig fordi tilbudet av olje blir svakt. Husk også at sanksjonene fra EU mot Russland ikke starter før i november. Markedet kommer bare til å bli enda strammere inn i andre halvår, fortsetter Kjus.

– Vi kommer til å ha et sterkt oljemarked med gode priser resten av tiåret.

Kjus trekker videre frem at selskapene på norsk sokkel mottar 8–10 dollar høyere oljepriser enn «det som vises på skjermene» grunnet de høye Brent dated-prisene. Disse prisene er det den fysiske oljen selges som differensial til, ikke futuresprisene som vises på skjermene gjennom dagen. Det at den fysiske spot-oljen er såpass mye dyrere enn terminmarkedet er et bevis på et stramt oljemarked.

I tillegg har spesielt E-en i ESG gjort at mye penger har falt bort fra oljeaksjer. Det er også en viktig faktor som er bullish for oljeprisen, i trespann med Russland-situasjonen og geopolitisk uro. På toppen av dette igjen kommer den stramme tilbudssiden, den bunnskrapte reservekapasiteten, økende etterspørsel og det faktum at OPEC taper en million fat om dagen i året om de ikke borrer flere brønner.