Artikkel skrevet av Delphi-forvalter Tian Tollefsen
Jeg har tidligere skrevet i Finansavisen at aksjemarkedet historisk pleier å stige når inflasjonsveksten topper ut. Noe uventet gjelder dette også når veksten her i verden bremser opp. Fremover venter vi riktignok fortsatt på en topp i inflasjonsveksten i USA.
Samtidig har vi i den seneste tiden sett et kraftig fall i råvarepriser, og handelsstanden er i ferd med å kutte priser for å prøve å kvitte seg med proppfulle varelagre. Stadig flere kommer også med resesjonsspådommer, som i så fall skulle tilsi at den amerikanske konsumprisveksten på 9,1 prosent i juni kanskje var toppen for denne gang.
Markedets reaksjon på de overraskende høye inflasjonstallene for juni var også annerledes enn det vi har sett tidligere i år. De lange rentene holdt seg flate, og ikke minst holdt vekstaksjer stand mot verdiaksjene. Kanskje markedet prøver å fortelle oss noe? Det var jo tross alt høy inflasjon og stigende renter som punkterte markedet, så da er det jo fristende å tegne opp et scenario der markedet bunner på en topp i inflasjonen og de lange rentene, drevet av vekst og kvalitetsaksjer.
Det store spørsmålet er hvordan forbruket til konsumenten vil se ut, med en sliten lommebok etter en svært etterlengtet ferie. Det er all grunn til å tro at økonomien og tilhørende makroøkonomiske indikatorer vil fortsette å bremse ned. Men må markedene falle av den grunn? Vi har studert syklusene i alle innkjøpssjefsindeksers mor, den amerikanske «ISM manufacturing PMI», siden 1950-tallet. Der teller vi 32 lokale bunner gjennom perioden.
I snitt ser vi at markedet, målt gjennom S&P 500, bunner cirka to måneder før ISM bunner ut. I 66 prosent av tilfellene bunner aksjemarkedet ut før ISM. Måler vi fra og med 1975, øker dette til 75 prosent. Ser vi kun på de 21 tilfellene der markedet bunner ut før ISM bunner ut, bunner markedet i snitt rundt fem måneder før ISM. Ja, vi forventer at forbruk vil bremse og at fundamental økonomi vil falle, men markedet pleier å ligge i forkant, og vi kan se at markedet stiger, selv om ISM fortsetter å falle.
Ser man på grafen under, der 0 er tidspunktet ISM bunner ut, ser man tydelig at markedet i snitt starter på sin stigning før ISM bunner. Ser man kun på snittet av de 21 ISM-bunnene der markedet bunner først, kommer bunnen mye tidligere.
Ser vi på samme tidsserie, ser det også ut til at det i snitt tar litt i overkant av 18 måneder for at ISM skal gå fra topp til bunn, med høyeste verdi på 26 måneder fra topp til bunn. I denne syklusen ble toppen nådd i mars 2021, og vi er nå omtrent 16 måneder inn i ISM-nedsyklusen. Legger man til de to til fem månedene markedet i snitt bunner, er vi absolutt innenfor rekkevidde.
Det er vanskelig å tro på dette akkurat nå, men jeg tegner bare opp et bilde der dette er et plausibelt scenario. Ser man på indikatorer for sentiment og posisjonering, kan det virke som om de fleste allerede er godt posisjonert for at det blir tøft fremover, hvilket er en viktig ingrediens for at markedet skal stige.
Faktisk viser flere sentimentindikatorer, for eksempel Bank of Americas Bull vs. Bear-indeks, at investorsentimentet nå er på de mest pessimistiske nivåene vi pleier å se.
