Norsk fiskemilliardær:Jeg har ikke troen på havoppdrett
Den gamle fiskeren fra Ellingsøya er blitt verdens største eksportør av fisk til USA og omsatte i fjor for 5 milliarder kroner.


ÅLESUND
– Jeg hadde mange kompiser med foreldre som drev fiskebruk. Jeg dannet meg tidlig et bilde på hvordan jeg ville gjort det hvis det var meg som var arving, sier Roger Hofseth.
Han omtaler seg selv som en vanlig kar fra Ellingsøya utenfor Ålesund. På den lille øya, 16 kilometer lang og 2,8 kilometer bred, var det 15 fiskebedrifter. Og som de fleste andre, havnet også Hofseth tidlig på sjøen. Som 12-åring fikk han erfaring fra sildefiske, og rett etter videregående bar det ut på sjøen igjen. Da på fulltid som fisker.
– Etterhvert begynte jeg med litt kjøp og salg av fisk på kveldstid, sier han.
For drøyt tyve år siden ville nemlig Hofseth heller kjøpe og selge fisk enn å fiske den selv. I 2003 ansatte han førstemann, og han er fortsatt med på laget.
– Vi kjøpte et nedlagt meieri i Vanylven året etter, og alle trodde vi var helt tullete.
Roger Hofseth
Alder: 46 år.
Sivilstatus: Samboer, en datter og fire bonusbarn.
Stilling: Gründer og eier av Hofseth International og Hofseth Biocare.
Aktuell: Med laksepriser opp mot 100 kroner kiloen for den største fisken, er det nær toppnivåer for perioden med industrialisert lakseoppdrett.
Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?
Generell næringspolitikk og lukkede merder. Lag en bytteordning: 1-3. Tre lukkede merder per én konsesjon for å øke produksjonen.
Ferien du aldri glemmer?
Jeg har vært på så få ferier at det aner jeg ikke. Jeg trives med å ha det travelt. Ferie er oppskrytt.
Dette angrer jeg på:
Egentlig ikke på så mye. Jeg skulle kanskje utdannet meg mer mer innen dette yrket. Eller kanskje ikke, for da hadde jeg lært om risiko og ikke kommet meg av flekken.
Hvilken bok vil du anbefale?
Nå leser jeg om Trond Torsk og Krabbe Krølle. Ellers ingen andre bøker.
Min første betalte jobb?
Sildefiske som 12-åring. Jeg reiste som en drittunge og kom hjem som et lam.
Tanken til duoen var å starte med foredling av laks, på et tidspunkt hvor alle andre flyttet produksjonen til Polen, Kina og andre lavkostland. Men Hofseth ville da, som nå, ha all verdiskapningen i Norge.
– Det handler om å foredle nært og utnytte hele fisken. Vi er den eneste lakseforedleren i Norge som har kjøpt opp et oppdrettselskap. Det pleier å være motsatt. Vi har gått verdikjeden nedover og ikke oppover.
Hofseth forklarer hvordan han tenker:
– Hvis du skal kjøre bil, kan du ikke se ned på den gule stripen. Du må se langt frem, for da kjører du rett!
I år var også Hofseth for første gang å finne på listen over Kapitals 400 rikeste med en anslått formue på 1,1 milliarder kroner.
– Det har jo utviklet seg. Jeg startet alene. Nå har vi 550 ansatte. For tyve år siden omsatte vi for 1 million kroner. To år senere for 6 millioner, og i fjor omsatte vi for 5 milliarder kroner. Og all veksten er organisk. Vi har kjøpt bygg, bygget fabrikk og solgt mer. Nå foredler vi 60.000 tonn med laks og regnbueørret i året. Det er rundt 4 prosent av all laks i Norge.
Massive investeringer
Målet til Hofseth International er å bli karbonnøytrale i 2025. Det handler om bærekraft i alle ledd.
– Jeg blir egentlig kvalm av ordet bærekraft. Hva er det? Du må gjøre det skikkelig og ikke bare i en rapport for å få opp aksjekursen. Hvis bærekraft gjøres på en ordentlig måte, er det faktisk lønnsomt, påstår Hofseth.
I dette tilfellet snakker vi om en investering på 750 millioner kroner fra i fjor til neste år.
– Det er heftige tall. Vi bygger blant annet et nytt smoltanlegg, bygger ut foredlingen, kjøper nye båter og sjøanlegg. Alle anlegg elektrifiseres. Det siste går via midlertidig hybridisering og solceller til landstrøm neste vår.
– Satser dere på anlegg på sjø, land eller lukkede anlegg?
– Jeg er en gammel fisker og har ikke troen på havoppdrett. Jeg vet hvilke naturkrefter som rår ute i havet og hvilket helvete vi kan få med rømming et cetera. Svaret er lukkede anlegg. I lukkede anlegg er det null problemer med blant annet lus, rømming, forurensning, energibruk og risiko. Hadde jeg vært lus, ville jeg vært jævlig nervøs. Tenk så mange milliardærer som prøver å ta knekken på den.
Hofseth forklarer at både lus, rømming og forurensning er en utfordring i åpne, sjøbaserte oppdrettsanlegg. Lukkede anlegg på land eller i sjø eliminerer disse utfordringene. I lukkede anlegg er utfordringene blant annet høyere kostnader og energibruk.
– For eksempel har det vært mye problemer med det landbaserte anlegget til Atlantic Sapphire i Miami. Laks trives i vanntemperaturer mellom åtte og tolv grader. I Miami er det rundt 28 grader i vannet. Det er enorme mengder vann som skal kjøles ned for at fisken skal ha det bra der. I Norge kan det være en fordel med landbasert oppdrett hvis det er naturlig gjennomstrømmingsanlegg.
Den gamle fiskeren prøver alltid å tenke enkelt. Det er hans forretningsfilosofi:
– Drett opp fisk der det er fisk. De ringte meg fra Saudi Arabia og ville ha meg til å investere i fiskeoppdrett. Der bør de heller ha oppdrett av kameler!
Verdens største i USA
Fiskeren forlater dyret med to pukler og fortsetter historien om Hofseth International. De har egen fisk i tillegg til å kjøpe fisk fra hele landet. Selskapet står selv for all distribusjon. Og del to av firmanavnet lyver ikke: De største kontorene ligger i Chicago, Hamburg, Shanghai og Singapore. Eksportandelen er på 95 prosent. USA er hovedmarkedet.
– Vi er verdens største eksportør av laks til USA.
– Er det tilfeldig at USA er størst?
– På ingen måte, det er et bevisst valg. I 2005 snakket alle om Frankrike og Tyskland. Ingen snakket om USA. Vi var dyrere, men vi jobbet langsiktig med å fortelle historien. Det er mange utfordringer med oppdrettsnæringen, men sammenlignet med alle de andre, er vi best. Vi gir for eksempel ikke fisken medisiner, hevder sunnmøringen og skifter igjen tema. Skjønt ikke helt, for det handler fortsatt om å bruke hele fisken:
– To tredeler av laksen spiser vi. Da er det igjen en tredel avskjær. Og vi bruker det også.
– Til hva?
– I hovedsak fiskeoljetabletter; ingredienser til helsekost, premium dyremat og kosttilskudd. Det har vi skilt ut i et eget selskap, Hofseth BioCare. Her jobber det fire leger og vi har et eget legekontor hvor vi kjører studier, sier han og viser oss rundt i lokalet. Det minner faktisk om et legekontor slik vi kjenner det fra pasientsiden.
– På sikt skal Hofseth BioCare bli et legemiddelselskap. Vi har fått flere godkjenninger, blant annet for medisinske ingredienser for anemi. Det betyr at du har for få friske, røde blodceller. På godt norsk betyr det lav blodprosent.
Drett opp fisk der det er fisk. De ringte meg fra Saudi Arabia og ville ha meg til å investere i fiskeoppdrett. Der bør de heller drette opp kameler!
Hofseth selv og Hofseth International kontrollerer i overkant av 30 prosent av selskapet.
I fjor omsatte Hofseth BioCare for 88 millioner kroner med et resultat før skatt på minus 122 millioner kroner. Det siste året er aksjekursen ned mer enn 50 prosent.
– Det har rent mye penger ut av det selskapet…
– Ja, ja. Skal vi som land greie å fortsette veksten, må vi utvikle ny teknologi. Vi har brukt 1 milliard kroner, men dette kommer til å bli en vanvittig suksess, fastslår Roger Hofseth uten å åpne for ytterligere spørsmål.
Denne uken ble det kjent at Hofseth går av som BioCare-sjef. Han begrunner avgjørelsen med et behov for å styrke ledelsesfokuset i begge Hofseth-selskapene. Rollen som adm. direktør i Hofseth International beholder han.
– International nærmer seg seks milliarder i omsetning, og det er en positiv utvikling for BioCare. Nå var timingen bra. Jeg hadde litt for mange posisjoner.

