– Det vil være helt umulig for oss i drive videre vår virksomhet med disse reglene, sier Knut Flakk.
Adm. direktør i Flakk Gruppen er en av de mange som har sendt inn høringssvar på forslaget som Finansdepartementet kom med i mai (se faktaboks). Forslaget innebærer at eieren av et selskap som disponerer et formuesgode som hus, hytte eller fly, skal skattlegges som om om gjenstanden var i privat bruk, dersom ikke noe annet kan dokumenteres. Og skatten skal være svært høy.
Det familieeide konsernet Flakk Gruppen har rundt 800 ansatte og driver virksomhet innenfor flere sektorer, blant annet klesproduksjon, vinduer, eierskap i børsnoterte Hexagon Composites, helikoptervirksomhet og ikke minst reiseliv.
Og det er helikopter- og reiselivsvirksomheten som vil rammes hardt av de foreslåtte reglene.
Gjennom selskapet 62 NORD og søsterselskapet NORD Helikopter eier Flakk-familien blant annet Hotel Union Øye, Hotel Brosundet, Storfjord Hotel, flere boliger, båter og helikoptre som brukes til overnatting, sightseeing og transport av gjester mellom de ulike destinasjonene.
Forslag til regler for skattlegging av privat konsum i selskap
– I praksis vil de foreslåtte reglene innebære et forbud mot å drive den type virksomhet.
Med de foreslåtte reglene vil nemlig Flakk-familien få en enorm skatteregning dersom de ikke kan dokumentere at helikoptrene, båtene eller boligene har vært utleid hver eneste dag hele året.
– Det er jo totalt umulig, så vi håper de forstår galskapen i dette, sier han.
– Med den skattebelastningen kan vi som familieeid konsern rett og slett ikke drive den type virksomhet. Alternativene ville da vært å legge ned denne virksomheten, eller å selge seg ned eller helt ut. Men det har vi ikke noe ønske om, sier han.
Familieselskaper
Og Flakk er langt fra om å være fortvilet.
«Om de nye reglene blir vedtatt i sin nåværende form, kan ikke jeg se for meg noe annet enn å legge ned familiebedriften», skriver en av de rundt 50 privatpersonene som har sendt inn høringssvar.
Et utleiefirma i Bergen påpeker i sitt høringssvar at dersom en utleieleilighet med omsetningsverdi på 4 millioner eid gjennom et selskap blir stående tom i fire uker i sommerferien, fordi nye studenter ikke vil betale leie før semesteret starter opp, vil eieren av selskapet få en skattebyrde på 80.000 kroner for denne perioden.
I tillegg til det vil det komme en utbyttebeskatning både på utleieselskapet (22 prosent) og på eierens hånd (35,2 prosent), noe som sender totalregningen opp i over 125.000 kroner
«Samfunnsmessig vil de største konsekvensene komme i form av økt press i leiemarkedet», skriver han.
Nærmest et forbud
Foreningen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner mener forslaget vil kunne få svært uheldige konsekvenser. «Det virker urimelig at de som velger å organisere sin utleievirksomhet gjennom et aksjeselskap eller ansvarlig selskap skal beskattes for alle ukene som ikke blir utleid, en økonomisk straff for at det ikke finnes et marked for slik utleie i deler av året», skriver foreningen i sitt høringssvar.
Flere andre påpeker at det nærmest kan bli et forbud mot å operere i bestemte næringer.
«Det er uheldig at reglene utformes så drakonisk at det nærmest blir en stoppregel også mot legitim bruk av aksjeselskaper og ansvarlig selskaper, samt at beskatningen lagt overstiger den reelle økonomiske fordelen», skriver advokatfirmaet Wiersholm, ført i pennen av advokat Bettina Banoun.
- Begynn på nytt
En annen aktør som er svært skeptisk til forslaget er Skattebetalerforeningen, som betegner forslaget som uklart, uferdig og mangelfullt utredet.
«Dersom de foreslåtte endringer vedtas vil det bety en vesentlig svekking av skattyters rettssikkerhet på skatteområdet. En kan fort bli møtt med skattekrav i millionklassen for feil som i utgangspunktet er ganske uskyldige», skriver foreningen.
«Forslaget som nå er lagt frem er ikke balansert, og vi oppfordrer derfor departementet til å utarbeide et nytt forslag, hvor skattemyndighetenes behov i større grad er balansert opp i mot skattyters rettssikkerhet», heter det fra foreningen.
Flakk, som altså håper på vesentlige endringer, har noen forslag som han trekker frem i sitt høringssvar.
– Jeg mener at den beste løsningen vil være å innføre revisjonsplikt på alle selskaper som har den type formuesobjekter, sier han.
– I tillegg til dette kan man innføre vesentlig høyere straffeskatt for de som måtte bruke slike formuesobjekter privat uten å innrapportere. Dette vil både ha en betydelig preventiv effekt og gi skattemyndighetene inntekter som ville kunne finansiere de ekstra ressursene som er nødvendig for å følge opp slike saker, sier han.
