Med politiske og økonomiske spenninger mellom USA og Kina som bakteppe, gjør USA nå investeringer for å styrke sin selvforsynte tilgang på databrikker for å bli mindre avhengig av halvlederproduksjonen fra Kina og Taiwan.

Investeringene kommer i kjølvannet av koronaepidemien, der oppdemmet etterspørsel, kombinert med store sparingsbuffere etter pandemiens restriktive tiltak, samt utfordring knyttet til investeringer og tilførsel fra Taiwan, har forårsaket flaskehalser og leveringsproblemer i globale forsyningskjeder.

Den globale halvlederkrisen er blant de mest omtalte, og har for alvor satt lys på USAs avhengighet av Kina og Taiwan, som er ledende innen halvlederproduksjon. 

Forrige uke ble det besluttet at USA investerer 52 milliarder dollar til utvikling av USA-baserte fabrikker for produksjon av kompliserte halvledere, som blant annet er viktig for det amerikanske forsvaret. 

Største investering

Justert for inflasjon, overgår forskning- og utviklingsandelen til «The Chips And Science Act» investeringene knyttet til Project Apollo på 60-tallet, som til slutt viste seg å være prosjektet som fikk landet den første mannen på månen, i følge The Economist.

Til sammenligning er det estimert at Kina allerede har investert 150 milliarder dollar i halvlederindustrien. 

– Man ser en tydelig tendens til at flere land bygger egen produksjonskapasitet for å redusere risiko knyttet til brudd i verdikjeden, sier DNBs Kina-ekspert, Kelly Ke-Shu Chen.

Hun legger til at det tar ekstremt lang tid før man er i stand til å produsere de mest avanserte halvlederne, og at å bli selvforsynt i produksjon av halvledere ikke er gjort med det første. 

Kommer med en hake

Lovgivningen kommer derimot med en hake for aktørene i industrien.

Halvlederselskapene som velger å motta de økonomiske midlene må love at de ikke vil øke sin produksjon av avanserte halvledere i Kina.

Dette gjør at blant annet halvlederselskapet Nordic Semiconductors største leverandør TSMC, ikke vil kunne gjøre substansielle ekspansjoner eller oppgraderinger på sine eksisterende anlegg i Kina. I praksis vil dette kunne bety tap av vekstmuligheter i verdens største halvledermarked. 

Den amerikanske halvledergiganten Intel har imidlertid vært blant motstanderne av USAs begrensing av investeringer i Kina, og ønsket sent i 2021 å øke halvlederproduksjonen i Kina. Forsøket ble stoppet av det Hvite Hus. 

Nordic Semiconductor-aksjen er ned 3 prosent tirsdag ettermiddag, og omsettes for rundt 163 kroner. 

Politiske spenninger

USAs speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, skal ifølge taiwanske medier besøke tirsdag et av verdens viktigeste land for halvlederproduksjon, Taiwan.

Ryktene om besøket har spredd frykt på børsene i Asia, hvor Hang Seng-indeksen i Hongkong falt med 3,2 prosent, mens Kinas CSI 300-indeks falt med 2,8 prosent, natt til tirsdag. 

Børsuroen samsvarer med CIA-sjef William Burns bekymringer for Kinas invasjon av Taiwan. 

«Risikoen blir høyere desto lenger ut i tiåret vi kommer», sa Burns for et par uker siden.

– Det har vært flere nyheter de seneste månedene, både amerikanske og kinesiske, som tyder på at det er større og større friksjoner mellom USA og Kina, sier Chen.

De politiske spenningene belyser USAs sårbarhet overfor Taiwans dominerende rolle for produksjon av halvledere, som på sin side kontrollerer over 90 prosent av markedet for de mest kompliserte variantene, tilsvarende en markedsandel på 65 prosent, ifølge Trendforce.