Strømprisen knekker mange

Regjeringen har et alvorlig problem med strømprisen, og presset øker fra dag til dag.

Statsminister Jonas Gahr Støre er bare i villrede, mens oljeminister Terje Aasland svarer at husholdningene, som allerede blir støttet, skal få det enda bedre, eller litt mindre ille, fra 1. oktober i år. Da skal staten dekke 90 prosent av strømkostnaden over 70 øre pr. kilowattime.

Men husholdningene får ikke dekket noe av strømkostnaden til hytter, og det er det jo rundt 600.000 av. Hytteeierne er ikke glade.

Hovedproblemet, etter at husholdningene er plassert på et sidespor, er næringslivet.

Rekefiskere, bakere, restauranteiere, hotelleiere og tusenvis av andre næringer hevder de knekkes av den høye strømprisen. Dessuten er det få som skjønner, eller er villig til å akseptere, at strømprodusentene (de fleste i offentlig eie) kan kreve strømpriser som er 30-40 ganger kostprisen . Det er rått, men det er markedspris.

Hvor dyre skal bollene og rekene bli?

Derfor kommer kravet om makspriser på strøm, og nå også kravet om at næringslivet må få en refusjon over et visst prisnivå. Slik som husholdningene.

Det kommer ikke til å skje, for en slik prisstøtte vil bety enorme tap for staten.

På den annen side er det snakk om en superprofitt staten håver inn på strømsalget på grunn av den høye gassprisen og krigen i Ukraina, og det er ikke helt urimelig å si at staten kan bruke noe av superprofitten på hjelp til næringslivet.

Bønder og gartnerier får allerede strømstøtte, og de er neppe mer samfunnsnyttige enn treningsstudioer, svømmehaller eller restauranter.

Problemet er at den sterke prisøkningen på strøm kommer på toppen av en sterk vekst i lønnskostnader, råvarer, rentekostnader og mye annet. Små og mellomstore bedrifter, som ikke kan ta kostnadsveksten igjen ved umiddelbar økning av prisene, kommer i en kraftig skvis.

Slik vil det alltid være i en markedsøkonomi, men krisen nå skyldes at kraftprodusentene og staten tjener enormt fordi kraft- og strømprisen går i været når gassprisen er blitt «våpen» og pressmiddel i en krig i Europa.

President Putin knekker nakken på norske næringsdrivende også.

Det utgjør en forskjell når strømfakturaen øker fra en kvart million til en million kroner.

Samtidig som det i mange bransjer mangler folk, noe som setter ytterligere press på lønnskostnadene.

Hotellene har, stort sett, klart å øke sine priser, etter to års krise med pandemi og stengte hotellrom, men hvor dyrt skal det bli å spise ute?

Hvor dyre skal bollene og rekene bli?

Presset mot regjeringen vil øke, og det er interessant å se hvordan pensjonerte politikere og fagforeningsledere, nå hamrer løs på regjeringen. Strømprisen må ned, sier alle, men hvordan?

Ved prisregulering, kommandostyring av magasinene, forbud mot strømeksport og kanskje rasjonering.

I den krigen blir regjeringen en taper. Statsråd Terje Aasland vil slåss bra. Regjeringen kan være glad det ikke er tidligere oljeminister Marte Mjøs Persen som fronter strømkrisen. De få månedene hun fikk være oljeminister var hun hjelpeløs.

Nå blir det nesten kamp på nevene.