Dette er feil med monsterskatten

En hovedinnvending er at lovforslaget rammer for vidt. Forslaget rammer en rekke tilfeller som ikke relaterer seg til privat konsum.

ARTIKKELFORFATTER: Bettina Banoun, advokat og partner i Wiersholm. Foto: Iván Kverme

Etter forslaget skal den personlige aksjonæren anses for å ha disposisjonsrett til formuesobjektet hele året, såfremt selskapene eier eller disponerer formuesobjektene. Det er uten betydning for skattleggingen om personlig aksjonær har benyttet formuesobjektet privat eller om eiendommen står tom som følge av sesongvariasjoner. Videre skal det ikke tas hensyn til om formuesobjektet ikke er mulig å disponere for personlig aksjonær, for eksempel som følge av behov for reparasjon eller lignende.

En aksjonær i et selskap som leier ut en vinterhytte som står tom om sommeren, skal således utbyttebeskattes for perioden med ikke-bruk og selskapet skal uttaksbeskattes. Tilsvarende skal det foretas beskatning av selskap og aksjonær dersom en taxibåt ligger i opplag om vinteren eller om eiendelen ikke kan benyttes som følge av reparasjon eller lignende. Beskatningen skal skje uavhengig av om den personlige aksjonæren noen gang benytter eiendelen.

Naturlig nok har dette forslaget skapt betydelig uro for en rekke næringsdrivende, alt fra selskaper som eier skogskoier, leier ut rorbuer i Lofoten eller driver taxibåtnæring. Reglene kan og bør ikke utformes slik at det nærmest blir umulig å drive utleie av hytter eller taxibåtnæring.

Unormalt med 100 prosent belegg

Det må derfor innføres unntak for de tilfeller hvor aksjonæren kan godtgjøre at vedkommende ikke har brukt selskapets formuesgode. Dersom formuesgodene er ubenyttet på grunnlag av brukshindring, markedsforhold eller omstendigheter som ikke knytter seg til den personlige aksjonæren (for eksempel som følge av brann, at objektet er under oppføring eller som følge av at det ikke egner seg for helårsbruk, kun gjennom sommer- eller vintersesongen), bør dette ikke medføre utbytte- og/eller uttaksbeskatning. Dersom formuesobjektet hovedsakelig benyttes i inntektsgivende aktivitet, kan ikke eieren bli beskattet for de perioder objektet står ledig. Det er ikke normalt med 100 prosent belegg i noen næring.

Uten slike unntaksregler, vil innføring av foreslåtte regler kunne bety slutten for en rekke av dagens legitime utleievirksomheter i Norge, som ikke bærer preg av noen form for privat bruk. Det kan ikke regjeringen ønske.

Det kan videre være grunn for Senterpartiet-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum til å se nærmere på et unntak for landbrukseiendommer. Slike eiendommer har ofte flere bygninger, både på selve tunet og flere hytter og koier rundt omkring på eiendommen, som har vært brukt i tidligere tider, men som nå kan stå tomme. På grunn av lovbestemt fradelingsforbud vil det være begrensede muligheter for personlige eiere å fradele deler av eiendommen som ønskes brukt til privat konsum. Dette kan tilsi at eiendommer som er omfattet av fradelingsforbud, konsesjonsbestemmelser, odel og/eller boplikt ikke bør omfattes.

Beskatningen er for hard

En annen hovedinnvending er at beskatningen er for hard. Nivået på den foreslåtte beskatningen må senkes betraktelig.

For fly, helikopter og båt er det foreslått en sjablongbeskatning per år fastsatt til 104 prosent av anskaffelseskost, tillagt påkostninger eller markedsverdi. For bolig- og fritidseiendom er det foreslått at 26 prosent av verdien beskattes hvert år.

Det er helt urealistisk med et årlig avkastningskrav på 104 prosent av anskaffelseskost eller markedsverdi for fartøy og 26 prosent for eiendom.

Dersom et selskap har 100 alpinhytter som står tomme om sommeren, er det videre helt fiktivt å legge til grunn at aksjonæren og selskapet skal utbytte- og uttaksbeskattes basert på en fiksjon om at aksjonæren disponerer alle de tomme utleiehyttene samtidig.

For leide objekter er beskatningen enda mer hinsides. Dersom et selskap leier en båt for 1,5 millioner kroner som har en anskaffelseskostnad på 10 millioner skal selskapet etter forslaget årlig uttaksbeskattes for en inntekt på 10,4 millioner kroner og aksjonæren årlig utbyttebeskattes for 10,4 millioner. Forstå det den som kan.

Beskatningen i lovforslaget er fullstendig løsrevet fra noen aktuell fordel og er helt uproporsjonal. Som fremhevet i Wiersholms høringsuttalelse (link Høring - forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap - regjeringen.no) vil en slik pønal beskatning antakelig være i strid med EMK protokoll 1-1. Den gjentakende beskatningen vil antakelig også stride mot forbudet om dobbeltbeskatning. Forbudet mot dobbeltbeskatning tilsier at man ikke kan beskattes to ganger for samme inntekt. Det kan av disse grunner ikke foretas utbytte- eller uttaksbeskatning av samme verdi av eiendelen år etter år.

Veien videre

De foreslåtte reglene er vidtgående og drakoniske. Det er uheldig at reglene utformes på en måte som gjør at de nærmest fungerer som stoppregel mot legitim bruk av aksjeselskaper og ansvarlig selskaper, samt at beskatningen langt overstiger den reelle økonomiske fordelen.

Hverken de faktiske forhold eller konsekvensene av lovforslaget er tilstrekkelig belyst i høringsnotatet. I tråd med utredningsinstruksen må ytterligere forhold klarlegges, og iverksettelse må derfor utsettes.

Regjeringen kan godt prøve seg med fast sjablongbeskatning, men målet med sjablongbeskatningen må være å ramme det som de facto er privat konsum, samt å finne hvilken økonomisk særfordel aksjonæren har fått. Det må være et rimelig forhold mellom de mål som søkes oppnådd og de midler som brukes for å oppnå målet. Det er ingen menneskerett å fly privatfly, men beskatningen må ikke være eksessiv.

Bettina Banoun

Advokat og partner, Wiersholm