Høsten 2018 veddet krafttrader Einar Aas hele milliardformuen og mer til på at strømprisene i Norge og Tyskland skulle nærme seg hverandre. Så smalt prisen på CO2-kvoter, gass og kull til himmels i Tyskland, mens det plutselig bøttet ned regn etter en tørr norsk sommer.
Spreaden skjøt til himmels, og Aas ble avkrevd milliarder i margin, og endte med å tape alt han eide selv om veddemålet til slutt viste seg å gå inn med nær 3 milliarder i gevinst. Men da hadde Aas forlengst måttet kaste kortene.
Spådde prishopp på strøm
Fire år tidligere vedtok Norge å bygge to nye utenlandskabler for kraft, henholdsvis til Tyskland og Storbritannia. Kablene ville øke eksportkapasiteten med nær 50 prosent. Det likte ikke Øystein Stray Spetalen, som rykket hardt ut mot planene.
Spetalen mente kablene ville øke strømprisen voldsomt for norske forbrukere og næringsliv, men ble avfeid av Agder Energi-sjef Tom Nysted, mens Statnett konkluderte med at kablene maksimalt ville bety 3-4 øre på strømprisen.
Spetalen varslet at kablene ville undergrave norsk kraftkrevende industri, men møtte motbør også fra industrien selv.
Veddet på spreaden
Spetalen sendte da følgende SMS til Dagens Næringsliv:
«Jeg ser at kraftselskapene mener jeg tar feil og at strømprisen kun vil øke med to, tre øre fra dagens nivå. Spør Tom Nysted i Agder Energi om jeg kan utstede en call opsjon på to øre spread i ti år med strømpris Norge mot Tyskland/England på en milliard kroner».
DN konkluderte med at Spetalens SMS betød at han ville kjøpe opsjon på strømprisen på dagens nivå pluss to-tre øre.
Hadde det vært så vel, ville Spetalens veddemål gitt milliardfortjeneste i dagens strømmarked. Men det var ikke det Spetalen skrev, hvorpå han understreket at det var spreaden mellom prisen på norsk og tysk kraft han ønsket å vedde på.
Den normalt så risikoaverse investoren ville følgelig påta seg all oppsiderisiko på spreaden mellom tysk og norsk strømpris.
Hinsides risiko
«Det er spread før og etter kabel jeg tar milliardveddemålet på. Nysted vet godt at prisen kommer til å stige kraftig når kabelen kommer. Hyggelig for kraftselskapene, trist for industrien og forbrukerne», meldte Spetalen til DN.
På det tidspunktet var strømprisen i sør-Norge 32 euro pr. megawattime, mens den i Tyskland var 33 euro. Det tilsvarer i dag henholdsvis 32 og 33 øre pr. kilowattime. Spreaden var følgelig svært lav, og risikoen i Spetalens veddemål var hinsides.
Allerede sommeren etter var spreaden 26 euro favør Tyskland slik at Spetalen ville vært avkrevd et hinsides marginkrav allerede i 2015.
Deretter fulgte en periode med jevnt over lave og til dels negative spreader mellom tysk og norsk strømpris både før og etter at Einar Aas fikk sin smell.
Milliardtap
Men fra inngangen til 2020 har spreaden økt kraftig – stikk i strid med Spetalens spådom. På månedssnitt var forskjellen mellom tysk og norsk strøm 70 øre pr. kwh høsten 2021 som månedssnitt. I dag er differansen 64 øre pr. kwh.
Hvis Agder Energi skulle ha betalt én milliard kroner til Spetalen for opsjon på bare tre øre økning i spreaden fra de lave nivåene høsten 2014, ville Spetalens tap i dag kommet opp i 20 milliarder – selv om han har fått rett i at strømprisene har økt i Norge.
Og prognosene på spreaden indikerer enda større tap, for spreaden skal ifølge disse øke til hele 266 øre pr. kwh en gang i 2023. Kraftanalytikere Finansavisen har vært i kontakt med understreker imidlertid at prognosene normalt viser seg å være for høye.
Finansavisen har vært i kontakt med Øystein Stray Spetalen vedrørende synspunkter på strømveddemålet og strømkablene, men Spetalen har ikke besvart henvendelsene.
