Strømpanikk i regjeringen

Mandag morgen skal statsminister Jonas Gahr Støre møte de parlamentariske lederne, samt partene i arbeidslivet , for å finne ut hvordan strømstøtten til husholdingene og næringslivet skal bli i tiden frem. Samtidig skal Presidentskapet på Stortinget ta stilling til om Stortinget skal innkalles til et ekstraordinært møte denne uken.

Det er panikk nå. Strømprisen er generelt høy, det er et voldsomt gap mellom strømprisen i Nord-Norge og i Syd-Norge og næringsdrivende betaler 5-10 ganger mer pr. kilowatt-time i år enn de gjorde i fjor.

Husholdningene får allerede strømstøtte, og den vil bli forbedret ved at 90 prosent av prisen over 70 øre pr. kilowatt-time vil bli betalt av staten, mot 80 prosent i dag, og den høyere støtten vil tre i kraft 1. september i år. SV krever 100 prosent dekning over 50 øre pr. kilowatt-time.

Høyres Erna Solberg sier at hun for næringslivets del tenker seg et opplegg slik husholdningene har fått det.

Aasland kan ikke inkludere næringslivet i en strømstøtteordning

Statsråd Terje Aasland har allerede røpet at regjeringen kan tenke seg eksportbegrensninger koblet til krav om fyllingsgrad i magasinene, og også han vil komme med strømstøtte til næringslivet. Aasland er svært optimistisk og sier at «både husholdninger og næringsliv med strøm som en viktig innsatsfaktor, kan senke skuldrene og være trygge på at vi har en ordning som vedvarer så lenge vi har en unormal situasjon.»

Både olje- og energiministeren og Solberg bør lese seg opp på EU-retten før de møter statsminister Gahr Støre. EØS-avtalen gir sterke begrensninger i hva slags støtte næringslivet kan få. Det blir ikke strømstøtte til campingplasser, hoteller, restauranter, bakerier, butikker og slakterier, for å nevne noen bransjer som har blitt trukket frem.

Aasland kan ikke, som han ønsker, inkludere næringslivet i en strømstøtteordning.

EØS-avtalen sier at det ikke kan gis særfordeler som strømstøtte til bedrifter i Norge (bare landbruket er unntatt).

Men etter Russlands invasjon i Ukraina har EU åpnet for en tidsbegrenset strømstøtte til bedrifter, kalt «Temporary Crises Framework.» Den omfatter ikke alle bedrifter, det er snakk om små beløp (mindre enn det de norske husholdningene får) og bare såkalt «energiintensiv industri» kan få mye støtte.

Det er vel naturlig å tro at industri ikke kan tolkes utvidende. Glem campingplassen og bakeriet.

Dessverre er det slik at krigen i Ukraina kan bli langvarig, og EU krever at mulige støttetiltak må være midlertidige, og knyttet opp til energikrisen som skyldes den pågående krigen.

Skulle krigen bli avsluttet, og strømprisene i Norge likevel holde seg høye, kan ikke de norske støttetiltakene (staten tar en del av strømregningen) opprettholdes uten å komme i konflikt med Norges EØS-forpliktelser.

Norge og Nav ble hardt straffet fordi man hadde oversett elementær EU-rett. Norge bør ikke bomme på strømstøtten, selv om alle vil ha. Mange næringsdrivende vil bli skuffet.