Siden bunnen ble nådd 16. juni har teknologi-indeksen på Oslo Børs steget med over 15 prosent. Samtidig har selskaper som Nordic Semiconductor og Adevinta steget med henholdsvis 20 og 27 prosent samme periode.
– Lavere lange renter har vært en driver for sektoren den siste måneden. I tillegg begynner nok renteoppgang og resesjon å bli delvis bakt inn i kursene, begrunner Arctic-analytiker Henriette Trondsen.
Også Petter Kongslie i Sparebank 1 Markets peker på renter, men også makrotall, som har ført til kortsiktige bevegelser i form av sektorrotasjon mot teknologi den siste måneden.
– Er det ikke morsomt at høyere resesjonsfrykt, og følgelig utsikter til lavere realrenter enn tidligere forventet, er positivt for teknologi på grunn av lavere avkastningskrav? spør Kongslie spøkefullt.
Ville ikke gått «all in»
– Selv om forholdet mellom risiko og potensiell avkastning har blitt vesentlig bedre i en rekke aksjer innenfor teknologi, fordi multiplene har kommet ned på grunn av høyere realrenter, så mener vi fortsatt at man skal være veldig selektiv innenfor sektoren, opplyser Kongslie.
Analytikeren fremmer også en annen viktig årsak til hvorfor man burde være selektiv i porteføljen:
– Estimatene på forventet inntjening ligger fortsatt for høyt. Det er fordi man ikke evner, fordi det er vanskelig, å ta hensyn til effektene som kommer av lavere forbruk hos konsumentene, påpeker Kongslie, og legger til:
– Lavere disponibel inntekt vil resultere i lavere investeringsnivå hos bedriftene, og vil følgelig påvirke inntjeningen til flere teknologiselskaper fremover.
Arctic-analytiker Trondsen legger til en spådom om at markedet for teknologiaksjer kommer til å bli volatilt fremover.
– Grunnet makro-usikkerhet ville jeg derimot fortsatt vært litt restriktiv til å gå «all in» i tek-aksjer, men begynt å vekte meg opp i enkelte aksjer, forteller hun.
– Etter kursfall og multippelkontraksjon begynner deler av sektoren å se attraktivt priset ut. Generelt har selskap som har skuffet på resultatene blir hardt straffet og de som har levert fått moderat betalt for dette.
Satser på Software
Trondsen beste tips i høst er å investere i software-aksjer som ikke er påvirket av komponentmangelen i industrien.
– Komponentmangelen påvirker inntektsveksten for hardware selskapene, og en bedring vil være en viktig driver for veksten fremover. Det er vanskelig å si når komponentmangelen vil løsne, men jeg tror på en gradvis bedring fra høsten og gjennom 2023, opplyser Arctic-analytikeren.
– Det er mer press på enkelte segmenter, og da spesielt noder som 55nano som selskap som Nordic Semiconductor bruker. Vi har for eksempel sett en bedring på pc-siden, mens mangel på komponenter til for eksempel nettverk og bilsektoren er fortsatt en utfordring.
Det er nok derfor både Trondsen og Kongslie har plukket ut Crayon som en av deres favoritt-aksjer.
– Crayon er attraktivt priset og multiplene i sektoren har kommet kraftig ned. Det er et rent softwareselskap som ikke er påvirket av dagens komponentmangel og har rapportert solid vekst. Et problem er aksje-overhenget, det vil si at det kan komme nye nedsalg, fra aksjonærene SoftwareOne og OEP, forteller Trondsen.
Webstep og Schibsted
Ettersom Webstep nå rapporterer om vekst i antall ansatte tror Trondsen at selskapet vil nå en inntektsvekst i tråd med andre listede konsulentselskap i år.
– Da burde ikke selskapet handles på 25 prosent rabatt til andre konsulentselskap, også tatt hensyn til lavere likviditet i aksjen, sier Trondsen.
En annen favoritt er Schibsted, som Arctic-analytikeren mener er attraktivt priset justert for eierandelen i Adevinta, og der estimatene har kommet ned til et fornuftig nivå.
– Et problem i Schibsted er eierandelen i Adevinta, som vi er lunkne til på kort sikt da vi venter fortsatt moderat utvikling i trafikktall. En trigger kan være bedring i bilvertikalen da bil utgjør 40 prosent av Adevintas inntekter, forteller Trondsen.
Slik bygger du porteføljen
For å bedre utnytte høstens portefølje anbefaler Sparebank 1 Markets-analytiker Kongslie at man bør beholde en relativt lav risikoprofil og velge de selskapene som posisjonert for organisk vekst.
– Man burde også velge selskaper som er posisjonert for marginekspansjon, eller som har en evne til å reinvestere på innvannende avkastning på kapitalen, har en attraktiv frikontantstrøm-dynamikk, handles på høy implisitt FCF-yield, og til slutt har ledelse og/eller styret som sitter i samme båt, opplyser Kongslie.
– De tre selskapene vi da foretrekker er Webstep, Zalaris og Crayon hvorav man i sistnevnte skal være klar over overhengrisiko fra to store aksjonærer.
