Vestres damejakt

Næringsminister Jan Christian Vestres (Ap) utspill om kvotering av kvinner i alle norske aksjeselskapers styrer, og Vestres boblende debattform, hvor han krever at de som er imot kvoteringen, må komme med alternativer, er farlig enkel. Vestre overser viktige ting.

At det i dag ikke er kvinner i 70 prosent av aksjeselskapenes styrer (Vestres tall), skyldes ikke mangel på dameinteresse, men det faktum at menn dominerer på eiersiden i små og mellomstore bedrifter, og skal selskapene ha ett styremedlem, blir det da, som oftest, en mann.

Kvinner bør åpenbart få større eierinteresser i det private og i næringslivet, men det er en annen debatt. Dagens styrerepresentasjon er ikke diskriminering, men et naturlig valg.

Statsråd Vestre ser også ut til å overse noe som ved en kvotering til styrene, kan bli et stort problem. Kvalifikasjon til styrearbeidet. Fjaset om at halve befolkningen er kvinner og at det derfor er kvinner nok, er useriøst.

Grovt regnet må det finnes mer enn 100.000 nye kvinner til styrene hvis det skulle bli kvotering og krav om kvinner i styrene. Ganske enkelt fordi en tredjedel av styrene i dag ikke har kvinner.

En typisk liten eller mellomstor bedrift, med ett mannlig styremedlem i dag, vil måtte velge inn en eller to nye styremedlemmer som er kvinner, og det er 300-400.000 selskaper.

Da vi fikk kvoteringen i ASA-selskapene, hvor det bare var snakk om noen få hundre styreplasser, var det også debatt om kvaliteten og kunnskaper, men det løste seg lett.

Vi tar styrearbeid alvorlig, og vi har erfaring fra de minste familieselskaper til de store børsnoterte selskapene. Nye 100.000 styremedlemmer som skal læres opp, er en stor oppgave.

Små og mellomstore selskaper vil trolig også ha en så svak økonomi at gamle og nye styremedlemmer ikke vil få styregodtgjørelse av betydning. Styremedlemmene tar følgelig på seg et stort ansvar, overfor eiere og kreditorer, som er dårlig betalt.

I tillegg kommer dessverre at kvinner, som kunne være i posisjon til styreverv, ikke velger denne løpebanen. De kan ha kompetansen, for eksempel som juristutdannet, men velger bort både partnerskap og styrearbeid.

Når man, over natten, eller i en kort overgangsperide, skal finne mer enn 100.000 nye styremedlemmer som må være kvinner, skjønner man problemets omfang.

Vi snakker om en flodbølge i næringslivet.

Vi snakker om en flodbølge i næringslivet

Statsråd Vestre ser ikke ut til å forstå dette problemet. Han sier i hvert fall ikke noe om det.

Vi ønsker flere kvinnelige eiere, flere kvinnelige ledere, flere mellomledere og flere styremedlemmer, men Jan Christian Vestre vil kaste barnet ut med badevannet.

Vi skjønner at Vestre er redd for å bli kastet om tre år, og at han vil gjøre alt mulig før dette valget. Han har dårlig tid. Det bør ikke mer enn 100.000 selskaper lide for, mange år etter at Vestre og den rødgrønne regjeringen har forsvunnet.