Lederkrise i børstaperne:– Kan få katastrofale konsekvenser
Børsen har vært nådeløs mot nykommerne, og toppsjefene rømmer. Enkelte selskaper har hatt tre ulike ledere på under to år.


Mer enn 100 selskaper ble børsnotert gjennom noteringsbølgen i 2020 og 2021.
De færreste har levert en debut som Erling Braut Haaland: Score på straffe, senke motstanderne, reise armene mot supporterne, sikre tre poeng til laget.
Flertallet av de nynoterte selskapene har tvert i mot vært en stor skuffelse for hjemmepublikummet. Som Finansavisen har vist i flere artikler, er avkastningen på nye selskaper langt lavere enn for Oslo Børs som helhet.
Å skuffe er ikke gøy. Særlig ikke når de du skuffer blir fattigere for hver nye dårlige nyhet som kommer. Svært mange ledere har forsvunnet ut.
Noen selskaper har hatt hele tre ulike toppsjefer etter bare halvannet år på børs, dersom vi regner med den som er konstituert i påvente av at ny leder kommer inn. Se fullstendig omtale av alle overgangene helt nederst i saken.
Styrene må vise handlekraft. Da ender det ofte med at topplederen blir byttet utBjørn Gjølme
– Kandidater er skeptiske
En som kjenner markedet inngående er daglig leder Bjørn Gjølme i Capus. Rekrutteringsselskapet jakter toppledere, både på og utenfor børs. Gjølme bekrefter at mange gode kandidater er motvillige til å ta jobben som konsernsjef i et selskap som har slitt på børs.
– Jeg kan bekrefte at mange kandidater er skeptiske. De går inn i en jobb der de er overeksponert for risiko. De har utålmodige aksjonærer på den ene siden, samtidig som selskapet kanskje har veldig høy burnrate. Å hente mer kapital kan bli utfordrende. Samtidig sliter selskapene med å skaffe teknologer og ingeniører til å gjøre det som må til for å lykkes.
Det overordnede bildet minner litt om dot-com-tiden, innrømmer Gjølme.
– Mange selskaper entret børsen på relativt høye verdier. Deretter har det vist seg vanskelig å realisere strategien som selskapet solgte inn til investorene. Da reagerer selvsagt aksjemarkedet. Etter en slik periode må styrene vise handlekraft. Da ender det ofte med at topplederen blir byttet ut, sier Gjølme.
– Er børsen blitt som fotballen. Når det går dårlig er det enkleste å bytte ut treneren. I dette tilfelle adm. direktør?
– Ja jeg tror faktisk det. Selskapene har hatt litt for lett for å bytte ut toppleder. Det er jo ofte initiert av styreleder, som føler at han eller hun må gjøre noe når resultatene ikke kommer.
– Er karrieren over for de som må gå?
– På ingen måte! Det er ofte folk som er håndplukket av private equity-selskaper. Det de har vært gjennom kan gjøre dem veldig attraktive for andre.
Nye sjefer seneste år
– Kan bli en katastrofe
Frode Dale er ledelsesrådgiver og har spesialisert seg på nettopp lederskifter. Hyppige lederskifter er sjelden gode nyheter for et selskap.
– Undersøkelser i utlandet og i Norge viser generelt at altfor mange lederskifter er for dårlig planlagt, organisert og dermed gjennomført, sier Dale, som er forfatter av bøkene «Lederskifter» og «På randen av ledelse».
Han står også bak en unik rapport. I 2018 gjennomførte han dybdeintervjuer og skriftlige oppfølgingsspørsmål med 18 ledere i Norge som nylig hadde gjennomført et lederskifte. Arbeidet ble til rapporten «Ny som toppleder i Norge» og avdekket store svakheter ved lederskiftene:
– I sum ga undersøkelsen et relativt dystert bilde om hvordan nye toppledere opplever disse kritiske og krevende overgangsprosessene, sier Dale.
Svarene i rapporten viste også hvor personlig belastende det er å bevege seg inn i en ny topplederjobb.
– De fleste beskrev et enormt indre og ytre press knyttet til det som for den enkelte er et prestisjeprosjekt i karrieren. Dermed blir dette et høyrisikoprosjekt både for selskapet og lederen.
– Det er oppsiktsvekkende hvor mange toppledere som blir ansvarlige for sin egen «onboarding».
Mange av selskapene på Finansavisens liste har vært gjennom en turbulent tid etter børsnotering. Løftene som ble gitt før notering har i mange tilfeller ikke latt seg realisere. Aksjekursen har rast i mange av disse selskapene. Investorene er blitt utålmodige, dersom de ikke allerede har rømt.
Å komme inn i en slik situasjon er spesielt krevende, særlig hvis den nye topplederen kommer utenfra. Det tar tid å sette seg inn i situasjonen i et selskap preget av uro.
– Når en ny toppleder tar over en toppledergruppe som er preget av konflikter, og kanskje er helt i oppløsning, blir det vanskelig å bruke dem som det sentrale ledelsesverktøyet en toppledergruppe tross alt er, sier Dale.
I en sånn situasjon er det mange toppledere som opplever at de blir overlatt til seg selv.
– Prisen for bedriftene er for stor. Vi vet fra før at turnover-raten blant eksternt rekrutterte toppledere er høy i løpet av de første 18 månedene. Syv av de 18 jeg intervjuet vurderte å slutte det første året, sier Dale.
– Lederskifter har store konsekvenser for virksomheter. Dårlig organiserte lederskifter kan ha katastrofale konsekvenser for virksomheten.
– Eierne blir utålmodige
Thomas Magnus er daglig leder i Isco Group som jobber med rekruttering av toppsjefer. Han bekrefter at det har vært en veldig stor mobilitet i arbeidsmarkedet fra midten av 2021 og til i dag, også blant CEOs.
– Trenden er at CEO sitter kortere, og at det er en raskere utskiftning som er ytterligere forsterket som følge av pandemien og den globale uroen. Kravet til ledere i dag er mer kompleks, og i rask endring i en verden som er betydelig mer usikker og volatil. Det er for tidlig å si om det store antall bytter av ledere i ferske børsnoterte selskaper er den nye normalen eller et symptom på de to siste årene, skriver Magnus.
Han peker også på at det kan finnes en årsaksforklaring i type selskap som gikk på børs i denne perioden.
– Majoriteten av de nye, børsnoterte selskapene er vekstselskap med varierende grad av inntjening i dag. Når en går på børs er selskapets utvikling mer transparent, og kravene til kortsiktige resultater vil antagelig være større enn før det gikk på børs. Dette kan føre til at eierne er mer utålmodige enn før børsnoteringen og at styrene derfor ser seg nødt til å bytte toppsjef, skriver Magnus.
Ledelsesrådgiver Frode Dale minner om en av de mest undervurderte effektene av et lederskifte.
– Det er veldig vanlig at nye toppledere relativt raskt bytter ut en eller flere ledere i toppledergruppen. Dette kan igjen føre til underliggende lederskifter, med påfølgende usikkerhet og uro. I tillegg ser vi ofte at underliggende ledere velger å slutte på grunn av lederstilen til en ny toppleder. I sum gjør dette at uroen ofte øker dramatisk, med påfølgende effektivitetstap.
Her er overgangene:
På to år har Hydrogenpro meldt inn ny leder tre ganger. Høsten 2020 kom Mårten Lunde inn. I desember i fjor ble han erstattet av Elling Nygaard, som bare holdt i et halvt år. Richard Espeseth overtok roret igjen denne uken. Espeseth er gründeren av selskapet.
I august i fjor annonserte Pexip at Odd Sverre Østlie trakk seg som toppsjef. Han ble erstattet av CFO Øystein Hem. Men Hem var bare til låns. I juni kom Trond K. Johannessen inn som permanent toppsjef.
Anders Thingbø tok Zaptec på børs i oktober 2020. I en børsmelding i februar i år annonserte Thingbø at han ville slutte for å følge opp egne investeringer. Finansdirektør Kurt Østrem hoppet inn som midlertidig toppsjef. I april i år overtok Peter Bardenfleth-Hansen, som har erfaring fra blant annet Tesla.
I Frøy er gründeren Helge Gåsø byttet ut med Tonje Foss. Overtagelsen ble annonsert i november i fjor, men skjedde først i mars i år.
Arctic Bioscience fikk ny leder i våres, med Christer Ludvig Valderhaug. Like før byttet TECO 2030, som fikk inn Erling Hoftu i januar 2022.
Jan B. Sagmo tok Bergen Carbon Solutions på børs våren 2021. I mai kom meldingen om at han måtte trekke seg, av helseårsaker. I sommer har han stått frem i Bergens Tidende og fortalt at han møtte veggen. Finn Blydt-Svendsen har tatt over lederjobben, men det er bare midlertidig. En ny sjef skal inn.
Exact Therapeutics ble børsnotert sommeren for to år siden. I fjor høst ble det kjent at Exact-sjef Rafiq Hasan ville trekke seg. Per Walday valgte å si opp jobben i PCI Biotech for å bli ny sjef i Exact og startet i jobben 6. juni.
Tidligere investeringsdirektør i Investinor Bent Grøver ble med Skitude som sjef da selskapet ble børsnotert. I slutten av mars ble det kjent at Grøver gikk av som toppsjef i skiapp-selskapet – etter at aksjen hadde dundret ned 74 prosent. Nå har selskapet endret navn til Canopy Holdings. Christian Erlandson er ansatt som ny adm. direktør, han begynte i slutten av juni.
Storaksjonær Per Audun Lillebø bygget opp Cambi som ble børsnotert i mars 2021. I mai kom det melding om at Eirik Fadnes overtar som adm. direktør.
Huddly ble børsnotert i februar i fjor. Stein Ove Eriksen har bygget opp selskapet, og ledet det gjennom det første året. I våres gikk tidligere StartupLab-rådgiver Alexander Woxen inn som daglig leder. Woxen har ingen operativ erfaring som konsernsjef. Eriksen ser ut til å fortsette med tittelen «co-founder and chief product officer».
PatientSky gikk på børs i oktober 2020, med Johan Zetterström som sjef. August året etter kom det børsmelding om at jobben ble overtatt av Kristian Ikast, som også stilte opp i profilintervju i Finansavisen senere på høsten.
Kyoto Group gikk på børs mars 2021. Allerede i desember kom det børsmelding om at sjefen, Christopher Kjølner, ville trekker seg. Finansdirektør Camilla Nilsson hoppet inn, og i april i år kom meldingen om at hun blir CEO på permanent basis.
Pexip gikk på børs i mai 2020, og har skiftet ledere opptil flere ganger. I august 2021 ble det klart at Odd Sverre Østlie trakk seg. Deretter gikk finansdirektør Øystein Hem inn som midlertidig CEO. I februar ble det kjent at Trond K. Johannessen hadde fått jobben som CEO på permanent basis. Først nå nylig gikk Johannessen inn i jobben.
I Gigante Salmon ble Helge E. W. Albertsen meldt inn som ny leder i september 2021, og i juli samme år kom Kevin Short inn i Mintra Holding.

