Det er ingen hemmelighet at SAS valgte ny konsernsjef fra Star Alliance-partner Avianca fordi han klarte å ta det sør-amerikanske selskapet gjennom en chapter 11-prosess i USA. Det gjorde han sammen med nettopp Apollo Global Management. Det var starten på en prosess som løftet Avianca til å bli det nest største flyselskapet på det sør-amerikanske kontinentet, etter en sammenslåing med brasilianske GOL.

Nå begynner den vanskelige delen for SAS. Den har to viktige steg. Det første er at de faktisk må klare å redusere balansen med planlagte 20 milliarder kroner – en tredjedel av balansen på 60 milliarder. Ifølge regnskapet eier SAS 38 fly og leaser 92 fly. Moderne regnskapsregler gjør at man ikke kan redusere et selskaps gjeld ved å lease i stedet for å eie. SAS ønsker at flyleasingselskaper skal ta tilbake noen av de største langdistanseflyene eller redusere gjenværende leasingbetalinger mot betaling i aksjer i et rekapitalisert SAS. Leasingselskapene har så langt vært lunkne, og det er et problem for SAS. Konkurrenten Norwegian lyktes godt med det samme, men da var alt i alle markeder mye verre. Nå er det stor aktivitet i flymarkedet fordi fritidsreisende på hele den nordlige halvkule er på revansjeferier i sommer.

Det neste steget er å komme i dialog med egenkapitalinvestorer. Apollo Global Management er allerede ved bordet etter at de har lovet å tilføre SAS inntil 700 millioner dollar for å finansiere Chapter 11-prosessen. Domstolen i New York må bare godkjenne det først. Det er ventet å skje i september. Apollo gir bedrifter høyrentelån for å komme gjennom kriser, som SAS er i nå. De ser på flyindustrien som interessant fordi det bare er to flyprodusenter som konkurrer med hverandre: Airbus og Boeing. De vil ikke bygge markedet i stykker, selv om det noen ganger ser slik ut. De siste ti årene har Apollo bygget opp flyleasingselskapet Merx Aviation med over 200 fly i porteføljen. Det er ikke et stort selskap for denne bransjen. Inntil nå har nullrente fra sentralbanken gjort det mulig for store selskap som Apollo å låne billig på kort sikt, for så å tjene en margin på å leie ut fly på inntil fem års kontrakter. Apollo har spredd sine flylån godt utover på mange forskjellige selskaper over hele verden, men de har foreløpig ingen i Norden. Det kan forandre seg gjennom denne Chapter 11-restruktureringen. Det kan også godt hende at Apollo Global velger å investere egenkapital i SAS, men da sannsynligvis som et preferansekapital-instrument med høy rente.

Den andre store investoren som er nær SAS er Ontario Teachers Pension Plan (OTPP). Kanadierne er største eier med 59,4 prosent av København Lufthavn sammen med det store danske fondet ATP. Den danske stat eier i tillegg 39,2 prosent. OTPP har tidligere investert i selskaper i USA sammen med Apollo Global. Problemet er at Ontario Teachers liker å investere i langsiktige private equity-strukturer. Det er sikkert mulig å få de til å investere kapital i SAS, men det vil ikke være rene aksjer. Det vil sannsynligvis overraske konsernsjef van der Werff hvor rigide både Apollo og OTPP er i sine investeringsstiler.

SAS var i en like vanskelig situasjon i 2012. Da sa investorene at dere har en dyktig finansiell ledelse. Dere vil overleve, men noen god aksje blir dere ikke. Det stemte. SAS ble et finansielt godt ledet flyselskap tilpasset den lavere veksten i forrige tiår. Så kom pandemien og ødela alt. Nå er situasjonen en annen. Mange av deres største og viktigste reisende har hjemmekontor. 

På hele den nordlige halvkule er det lavere flyetterspørsel på vinterprogrammet enn om sommeren. Svingningene blir sterkere jo lenger nord på kula en befinner seg. Chapter 11-prosessen kommer sikkert til å pågå gjennom vinteren, som ingen flyaksjonærer kaller «den fine kalde tida».

Flyindustrien er en gigantisk industri der eierne av flyselskapene er de som får dårligst betalt. Dersom det ikke lenger finnes store investorer som vil finansiere SAS må de finne ut hvilke av brukerne som vil savne SAS mest og høre hvordan de kan bidra med kapital. Dette er det samme som Finnair har gjort. Der er selskapet i hovedsak eid av den finske stat med 34 prosent, finske forsikringsselskaper og indeksfond. Om SAS benytter den samme modellen kunne det kanskje være på tide at noen av de gigantiske danske stiftelsene satte av noen kroner for SAS. Den største, Novo Nordisk Stiftelsen med 28 prosent av kapitalen  og 75 prosent av stemmene i Novo Nordisk, hadde en susbstansverdi på over 450 milliarder danske kroner ved utgangen av 2020. Siden da har Novo Nordisk-aksjen doblet seg. Vi snakker altså om nesten 1.000 milliarder danske kroner som vil fortsette å vokse. 

Vi har alltid hørt dansker snakke om at det skal i fars lommer. Men ærlig talt, hvor stor må pengesekken være i Novo-stiftelsen? Det er flere andre store stiftelser som eier de andre legemiddelselskapene. Noen i Danmark ved siden av staten må sannsynligvis stige frem om dette skal berges. Om Danmark satser på SAS kan det jo hende selskapet blir lønnsomt også fordi det er enklere å møte kravene fra en herre enn fra tre. Om Danmark ikke satser på SAS kommer leasingselskapene til å sakte men sikkert plukke hjem flyene SAS har leaset og selskapet vil raskt forvitre.