Oppdrettsmilliardær Gustav Witzøe har tidligere engasjert seg kraftig i debatten rundt formuesskatt, og har antydet at det i verste fall kan være aktuelt å flytte ut av landet om skatten økes.

Tirsdag ble regnskapstallene for hans toppselskap Kvarv lagt frem, som viste at det ble besluttet et utbytte på 1,25 milliarder kroner for 2021. Ifølge Witzøe begrunnes det store utbyttet med betjening av formuesskatten for i år og årene fremover, samtidig som det rettes kritikk mot politikerne.

«For eierne i Kvarv øker formues-/utbytteskatten fra 287 til 535 millioner kroner med regjeringens budsjettforlik med SV i desember i fjor. Dette er en økning i nødvendig kapitaluttak på 86 prosent», skriver Gustav Witzøe i årsberetningen.

– Hvor lenge det vedtatte utbyttet vil være tilstrekkelig til å betjene «Norgesskatten», vil avhenge av hvilke skattevedtak regjeringen og SV får Stortinget med på de neste årene. Den politiske usikkerheten er større enn noensinne for norskeid næringsliv. Med uendrete satser vil det med dagens verdsettelse kunne holde til i overkant av tre år, sier Witzøe til Finansavisen.

Han legger samtidig til at dette er en ren tapping av egenkapitalen som ellers ville gått til verdiskapning og sysselsetting, hovedsakelig langs norskekysten. 

Les også

Kjempesmell for Røkke og Witzøe

Kjell Inge Røkke og Gustav Witzøe får trippel skattesmell gjennom økt sats, redusert rabatt, økt utbytteskatt. Med økte verdier blir regningen fort 400 millioner i året.

Begrensende faktor

I årsberetningen forklarer Witzøe at den reelle formuesskatten i fjor utgjorde 1,24 prosent på 55 prosent av formuen, mens den nå har økt til 1,7 prosent på 75 prosent av formuen. Videre omtaler han formuesskatten som en begrensende faktor som bare omfatter eiere bosatt i Norge.

– Ap og regjeringen lovet at formuesskatt på norske eiere skulle «øke noe», men de fleste som er litt bevandret i det norske språk vil nok si at en fordobling av en skatt som allerede fra før var på verdenstoppen er langt mer enn «noe økning», sier han.

– Hva ville dere heller brukt de pengene på?

– De ville i sin helhet blitt brukt til å styrke egenkapitalen i Kvarv-konsernet og dets ulike industrier og næringer. Det ville gitt flere arbeidsplasser og økte eksportinntekter for Norge. Selskapet ville også vært bedre i stand til å møte økonomiske nedturer, som man alltid må være forberedt på i de sterkt konkurranseutsatte sektorene vi investerer i, sier Witzøe.

– Ser mørkt ut

Witzøes klare oppfatning er at verdiskapningen gjennom investeringer, arbeidsplasser og innovasjon langs norskekysten ville blitt vesentlig høyere om pengene hadde blitt forvaltet i Kvarvkonsernet.

– Tror du at vi noen gang vil se at formuesskatten blir helt fjernet i Norge?

– For øyeblikket ser det mørkt ut. Før eller siden håper jeg norske politikere - i likhet med politikere i andre land - vil få opp øynene for at privat nasjonalt eierskap er viktig for landets fremtid. Jeg har all mulig respekt for utenlandske eiere og investorer som investerer i Norge. Men det bør være på like vilkår, sier han og legger til:

– Ingen vil finne på å kreve at Jakob Ingebrigtsen skal bære på en ekstra ryggsekk i internasjonale konkurranser. Men det krever regjeringen at norske eiere skal gjøre når de stiller opp for Norge i næringslivets internasjonale konkurranse. Det er vel og bra at regjering og næringsminister er opptatt av å bygge batterifabrikker i landet vårt, men de burde også vært litt opptatt av det næringslivet vi har og som hver dag skaper arbeidsplasser og store eksportinntekter.

Svakere bunnlinje

Kvarv er gjennom eierskapet i Kverva største eier i oppdrettsgiganten SalMar. Konserntallene viser at Witzøes oppdrettsimperium økte inntektene fra 20,5 milliarder kroner i 2020 til 22,9 milliarder i fjor.

Driftsresultatet svekket seg imidlertid fra 3,0 til 2,5 milliarder kroner.

Årsresultatet i fjor ble også svakere, på 2,7 milliarder kroner, mot 3,3 milliarder i 2020.

Witzøe-familiens verdier er i stor grad blitt overført fra Witzøe senior til sønnen Gustav Magnar Witzøe, som sitter på nærmere 97 prosent av aksjene. Kontrollen ligger imidlertid fortsatt hos far i huset.