Hva skjer med aksjemarkedet i energikrisen?

Artikkel skrevet av Delphi-forvalter Ivar Harstveit

I forrige uke passerte tyske forwardpriser på elektrisitet 5 kroner pr. kilowattime (kWh), mot et snitt det siste tiåret på rundt 40 øre pr. kWh. Hovedgrunnen til den umiddelbare energikrisen har i stor grad sammenheng med krigen i Ukraina og Tysklands avhengighet av russisk gass. Ulykker kommer sjeldent alene, og en rekke andre faktorer er med på å forsterke strømmangelen. I Frankrike er halvparten av landets atomreaktorer satt ut av drift på grunn av vedlikehold. Det resulterer ikke bare i høye priser, men sannsynligvis også strømrasjonering til vinteren som en mulig konsekvens.

Slike strømprissjokk har vært forholdsvis sjeldne, men vi har sett flere episoder med oljeprissjokk. Basert på disse har vi laget en enkel modell bestående av tre faktorer. Ideen er at økte oljepriser reduserer den disponible inntekten til konsumenten, og virker som en «skatt». 

De andre parameterne vi har valgt er renter (i dette tilfellet den amerikanske toårige og tiårige statsrenten), samt dollar (høy dollar reduserer konkurransedyktigheten til industrien). Kombinerer man dette i en «skattemodell», ser man at den leder ISM (ledende indikator for industrisykelen) med om lag ni måneder.

Den dårlige nyheten er at ut fra historiske sammenhenger tilsier modellen at ISM i USA skal helt ned til 35. Det gjenspeiler at både renter, dollar og oljepriser har steget historisk raskt. Den gode nyheten er at tilbakegangen i oljeprisen de siste par månedene og en stabilisering i rentenivå gjør at vi har fått en «fiskekrok» i denne indikatoren. Det tilsier at ISM skal bunne ut om seks til ni måneder. Som min kollega Tian Tollefsen dekket i en tidligere Ukestart, bunner gjerne markedene mellom to til fem måneder før ISM. I så fall skal man snart vurdere å kjøpe amerikanske aksjer igjen. Hva så må de europeiske aksjene?

Da må vi tilbake til europeiske strømpriser, som i motsetning til oljen har skutt fart videre. På samme måte som høyere oljepriser fungerer som en «skatt» på økonomien, er høyere strømpriser en byrde på konsumenten. 

Å lage en strømprismodell vil neppe være en like god ledende indikator, rett og slett fordi prisene historisk har vært langt mer stabile. Likevel kan vi prøve å gi litt kontekst. Basert på de om lag 13 millioner fatene med olje som konsumeres daglig i EU, så brukes 2,5 prosent av BNP på olje (gitt en pris på 90 dollar pr. fat).

ARTIKKELFORFATTER: Forvalter Ivar Harstveit i Delphi Green Trends. Foto: NTB

Strømforbruket i EU-regionen lå i 2020 på rundt 2.800 terrawatt-timer. Med en strømpris på 40 øre pr. kWh, tilsvarer det rundt 0,7 prosent av BNP, altså en brøkdel av oljeregningen. Legger vi til grunn dagens priser på over 5 kroner pr. kWh, så endrer regnestykket seg dramatisk. Det vil tilsvare bortimot 1.400 milliarder euro, en økning til nesten 8,5 prosent av BNP! Stemmer dette resonnementet er det fare for en dyp resesjon. Vi har allerede sett europeisk PMI duppe under 50, men det er de seneste to månedene at strømprisene har gjort et nytt hopp.

Utviklingen i elektrisitetsprisen gjør at inntjeningen kan svikte for europeiske aksjer i den sykliske delen av markedet. Kraftkrevende industri som smelteverk og gjødsel, eller selskaper med høy beta mot konsumenten virker særlig utsatt. 

På den andre siden kan likevel selskaper som drar nytte av energikrisen klare seg godt, som for eksempel selskaper innen fornybar energi eller utvinning av gass. Mer defensive kvalitets- eller vekstselskaper burde også holde seg, ikke minst siden det kan bli vanskelig å heve europeiske renter med dette bakteppet.

Oljeskattmodell vs. ISM Delphi