– Fra 2015 til 2019 gjorde NRC 14 oppkjøp i tre land for å vokse raskt. Det møtte utfordringer ved at disse ikke ble integrert og utviklet i tilstrekkelig grad. Nå skal vi høste av vår ledende nordiske posisjon, vokse gjennom lønnsom organisk vekst, og gjøre oppkjøp av små og mellomstore selskaper, sier Henning Olsen, konsernsjef i NRC.
Selskapet bygger og vedlikeholder infrastruktur, spesielt innen skinnegående transport, men også havner og veier.
Selv kom han inn i selskapet i 2019 for å skape lønnsomhet, og i dag, etter fem kvartaler på rad med bedrede tall, mener han at selskapet igjen er klar til vekst gjennom oppkjøp.
Finansavisen intervjuet ham etter fremleggelsen av første kvartalstallene i mai, da var ikke oppkjøp på agendaen.
NRC Group
| (Mill. kr) | 2. kv./22 | 2. kv./21 |
| Driftsinntekter | 1.912 | 1.529 |
| Driftsresultat | 54,0 | 20,0 |
| Resultat før skatt | 40,0 | 5,0 |
| Resultat etter skatt | 32,0 | −2,0 |
Entreprenørselskap innen jernbane, vei og havner. |
||
Gikk på mange smeller etter store og raske oppkjøp i perioden 2015 til 2019. |
||
Aksjen har siden toppen i 2018 falt fra snaue 84 kroner til 21,50 kroner torsdag ettermiddag. |
||
Største eier er det finske statlige jernbaneselskapet VR-Vhtymä. Tidligere var Jan Haudemann-Andersen storaksjonær, han solgte seg helt ut høsten 2020. |
– Vi gjør ikke større kjøp på dagens aksjekurs, men det kan alltids komme mindre oppkjøp, men vi har ikke i dag et egenkapitalbehov ut fra vekstplaner, sa Olsen.
– Hvorfor er oppkjøp høyt opp på radaren nå?
– Vi har de to siste årene fokusert på lønnsomhet fremfor vekst. Nå har vi finansiell fleksibilitet til å kjøpe, men det skal være små og mellomstore selskaper, typisk fra underleverandørmiljøet vårt. Vi kommer ikke til å gjøre store kjøp for å bygge opp verdikjeden, den har vi på plass, sier Olsen.
Har senket målet
Selskapet hadde en EBITDA-margin (resultat før skatt, finanskostnader, av- og nedskrivninger) på 3,3 prosent i andre kvartal. Nå økes ambisjonene, og målet er å se mellom 4 og 5 prosent i 2024 eller 2025. På sikt skal de opp mellom 5 og 7 prosent, og den organiske inntektsveksten skal ligge på 5 prosent årlig.
Tidligere har selskapet uttalt at målet har vært en omsetning på 10 milliarder i 2024 med en EBITA-margin på 7 prosent.
– Hvorfor har det er justert ned omsetnings- og resultatambisjonene? Når ble dette anslaget gitt?
– Målet ble satt i februar 2020. Prosessen med å forbedre lønnsomheten har tatt mer tid enn forutsatt, og da er det også naturlig å justere målene, sier Olsen.
Får kompensert prisveksten
På presentasjonen fortalte finansdirektør Ole Anton Gulsvik at selskapet ikke er påvirket av priseksplosjonen i innsatsfaktorer som blant annet stål.
– Hvorfor ikke det?
– Vi har 90 prosent av våre kunder i offentlig sektor. Da justeres prisen med indeksen til ulike varer. Vi får kompensert prisveksten.
– Aksepterer offentlige innkjøpere det? De bruker ikke fastprisavtaler?
– Det er en fastpriskontrakt som justeres for variasjoner i byggekostnadene.
– Det legger all risikoen over på kjøperen.
– Det er en gunstig posisjon å være i, spesielt med så store kontrakter. Statlige byggherrer har vært gode til å få til en fordeling av risiko i prosjektene. Når prisindeksene faller igjen, slår det andre veien, sier Olsen.
Tøft i Sverige
Selskapet er etablert i Norge, Finland og Sverige, og det totale markedet er på 65 milliarder kroner. Norge og Sverige er jevnstore med henholdsvis 27 og 28 milliarder, mens Finland ligger på 11 milliarder.
I Sverige møter NRC tøff konkurranse, og sliter med å få overskudd.
– Vi tror på pluss i Sverige og å kunne levere overskudd på lang sikt, men det krever mye arbeid. For å få til en EBITDA-margin på 4 til 6 prosent, krever det et bedre marked. Det er veldig hard konkurranse der.
I Norge og Finland er konkurransen ifølge Olsen mindre, og har vært det lenge.
I første halvår hadde et NRC et EBITA-tap (resultat før skatt, finanskostnader og avskrivninger) på 20 millioner i Sverige på inntekter på 750 millioner. I Norge var inntektene 1,24 milliarder og et overskudd 22 millioner, mens i Finland var tallene 1,1 milliard og pluss 44 millioner.
– Det er naturlig å tro at svenske aktører går inn i Norge og Finland hvis markedet er så mye bedre der.
– Vi er som eneste selskap med topp tre-posisjoner i alle tre land, og er i en god situasjon. Mange har en stor posisjon i ett marked og er små i andre, og har derfor mindre mulighet til å skifte ressurser mellom markedene. Vi tror konkurransesituasjonen vil være stabil fremover.
