Historien starter helt tilbake til 2012, da arkitekt Hans Bernhard Biserød i MAKE Arkitekter fikk igangsettingstillatelse til å bygge et såkalt «kunsterkollektiv» i forlengelsen av sitt eget hus.
– Det ble et monsterbygg, uttalte nabo Liv Hanne Nilsson, som representerer naboene i Risalleen/Ekelyveien, til Nettavisen den gang.
Konflikten gikk ut på at nybyggets grunn rant inn i hagen til naboen, og byggeprosjektet ble mye høyere enn vist på tegningene.
Den ene naboen fikk så mye vann inn i kjelleren at det måtte dreneres, og en annen nabo fikk det som ligner en sump i hagen.
Stoppordre
Biserød fikk stoppordre fra Plan- og bygningsetaten (PBE), og måtte gjøre diverse justeringer.
Naboene mener Biserød aldri har fått godkjent bygget, ved en såkalt ferdigstillelse, og påpeker at det leies ut i stor skala, med dertil press på parkeringsmulighetene, vann og avløp, og renovasjonsbehovet i området.
– Jeg er neimen ikke sikker på om dette er noe «kunstnerkollektiv», det fremstår mer som en leiegård med god fortjeneste spør du meg, uttaler den ene naboen til Finansavisen.
Arkitekten selv mener alt er som det skal:
– Det stemmer at jeg oppførte et prosjekt på egen eiendom i 2012 som vi leier ut, sier han.
– Det er en forlengelse av vårt bygg, hvor vi utvidet huset med atelier og litt forskjellig, forteller han videre.
Det ble også bygget fire utleieenheter, som Biserød opplyser blir leid ut til kunstnere . Èn av enhetene blir leid ut til studenter fra Norges musikkhøgskole.
– Alt ble godkjent av skattemyndighetene før vi begynte å bygge, hevder han.
Ny konflikt
Men historien stopper ikke der.
For da naboen til Biserød, advokat og partner i SANDS advokatfirma, Erik Lind ønsket å oppføre en enebolig til på egen tomt, hyret han Biserød til å stå for søknadsprosessen.
Lind og Biserød bygger først, og spør om tillatelse etterpå.Naboer i området
Og gjennom denne prosessen påpekte de andre naboene flere forhold som hverken var søkt om, eller godkjent:
– Foran hovedhuset var det sprengt ut flere steder for å bygge ut en større garasje enn det som opprinnelig var godkjent.
– I andre etasje av huset ble det bygget en terrasse mot vest som det heller ikke var søkt om.
– I løpet av sommerferier over flere år ble det hugget ned store trær, hvor noen av disse hadde en omkrets på mer enn 90 centimeter. For å felle trær av denne størrelsen må man søke om dispensasjon fra kommunen, påpeker naboene.
– Det var oppført en stor pergola i hagen, som PBE har besluttet at skal rives, uten at Lind har gjort noe med dette.
– Det er to kjellerleiligheter i hovedhuset som leies ut - disse er ikke godkjent.
Mener det er overdrevet
Konfrontert med disse påstandene, svarer Lind at han synes det er litt spesielt og ikke minst trist at det har kommet dit at man går til media med dette.
– Dette er i utgangspunktet for oss en helt vanlig søknadsprosess, jeg vil ikke kalle det en nabokrangel. Vi har fremdeles et veldig godt forhold til de aller fleste av våre naboer.
– Det går ut en frist nå i begynnelsen av september fra PBE sin side, og vi vil selvfølgelig forholde oss til deres konklusjon når det gjelder en eventuell oppføring av en ny bolig på tomten.
– Kommer det innsigelser og påbud om justeringer fra PBE sin side, vil vi i samråd med arkitektene justere deretter, forklarer han.
Hva gjelder pergolaen, hevder Lind han ikke kjenner til at denne må rives.
Svaret fra Lind og Biserød til PBE forteller dog noe annet:
Men pergolaen står der fortsatt:
Press på små veier
– Det startet allerede da arkitekten flyttet inn for rundt ti år siden. Siden den gang har de begge to tatt seg til rette med diverse utbygginger, parkering, ulovlig utleievirksomhet og så videre, uttaler en av naboene til Finansavisen.
Han mener begge to får pålegg av PBE om diverse forhold som må utbedres, hvor Lind og Biserød svarer at det skal ordnes opp i, men at det deretter ikke gjøres noe med det.
– De er ustoppelige hvis ingen stopper dem, mener han.
En annen nabo mener stikkveien inn fra Ekelyveien har blitt så belastet at flere ser seg nødt til å parkere og kjøre andre veier enn det som ville vært naturlig.
Til det svarer Lind følgende:
– Vår vurdering er at flere av oppgraderingene utendørs, som støttemur og asfaltering foran garasjen og så videre har vært satt pris på av naboene. Vi har frem til nå aldri hørt noen klage på dette.
– Alt er mye finere nå, så jeg skjønner ikke helt hva de klager over.
Tok utsikten til naboen
Fellingen av trær mener han har en naturlig forklaring:
– Rett etter at vi hadde overtatt fikk den ene naboen lov til å fjerne noen mindre trær på vår eiendom. Dette var trær som tok utsikten til naboen, forklarer han.
– Jeg mener også å huske at vi fjernet et tre på hjørnet av huset for en 8–9 år siden, ut over det kan jeg ikke huske at det er fjernet noe mer. Om det var tujaer som hadde vokst seg store eller vanlige trær husker jeg ikke, svarer han videre.
Ulovlig utleie
Han innrømmer at de to kjellerleilighetene som blir leid ut ikke er godkjent:
– Det er dessverre ikke søkt bruksendring, men vi vil selvfølgelig gjøre dette nå som vi er gjort oppmerksom på det.
– Det er vår vurdering at disse oppfyller brannforskriftene og de formelle kravene til bruksendring, sier Lind.
Naboene er ikke særlig overraskede:
– Dette er et godt eksempel på hva vi mener når vi sier at Lind og Biserød bygger først, og spør om tillatelse etterpå, påpeker de.
Eplehageprosjekt
Der Lind ønsker å bygge en ny enebolig, mener han det kunne ha blitt bygget mye større om tomten hadde blitt solgt til utbyggere:
– Med en tomt på ca 1,9 mål, har vi (jeg og kona, journ. anm) opplevd betydelig interesse for eiendommen opp gjennom årene. Vi har hatt flere som uoppfordret har tatt kontakt, både private og ikke minst utbyggere.
– Vi var imidlertid ikke interessert i et eplehageprosjekt hvor hele eiendommen ble fortettet med mindre boliger eller leiligheter, og vi valgte derfor å prosjektere opp en enebolig med et tomteareal på i underkant av 900 kvadratmeter.
– Dette gjorde vi fordi vi primært ønsket å bli boende på eiendommen ettersom vi trives veldig godt i nabolaget, og fordi vi håpet at en enebolig ville bli bedre mottatt av naboene enn for eksempel en profesjonell «eplehageutbygger»
Men naboene er ikke fornøyde.
– Det nye bygget som er tegnet er alt for høyt, påpeker en.
– Hvor skal de som flytter inn parkere, undres en annen.
Flere påpeker at en eventuell ny enebolig vil føre til vesentlig dårligere solforhold, alt for tett bebyggelse med tilhørende innsyn, og ikke minst enda mer press på allerede sprengte veier:
– Brøytebilene får ikke måkt en gang, fordi det er så trangt her fra før av.
– Både stikkveien og Ekelyveien er i praksis enveiskjørt slik det er nå, forklarer de.
– Oppfinnsomme metoder
Flere av naboene mener duoen benytter seg av oppfinnsomme metoder for å slippe unna.
– Det ble for eksempel opprettet en ny sak vedrørende oppføring av den nye boligen, slik at våre merknader ikke ble med over i den nye saken. Dette ble oppdaget ved en tilfeldighet, fremhever en av naboene.
– De benytter seg også av det faktum at mange er bortreist i sommerferien til å få gjennom planene sine, påpeker en annen.
Eksempler på dette er ifølge dem felling av trær og utsprenging av fjell i fellesferien, slik at færrest mulig av naboene skal oppfatte hva som foregår.
– Rett før sommerferien ble det også sendt ut nabovarsler med korte svarfrister, slik at man ikke skulle rekke å komme med innsigelser, forklarer de videre.
Plan- og bygningsetaten vil i begynnelsen av september komme med en redegjørelse, men det er knyttet stor usikkerhet til småhusplanens påvirkning på prosjektet, og det er dermed uvisst når, og om oppføringen av eneboligen vil gjennomføres.
