Strømprisen gir konkursbølge

Lørdag kunne finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fortelle at regjeringen vil forlenge strømstøtten til husholdningene ut 2023. Hva det vil koste får vi (kanskje) vite i statsbudsjettet for neste år, men beløpet blir meget stort, og klart i strid med ønsket om at staten skal bruke mindre penger i 2023.

Samtidig, i går, hadde deler av landet en strømpris på 6,60 per kilowattime. I tillegg kommer nettleie og avgifter. Strømprisen er altså for mange sjokkerende høy, men for husholdningene vil staten fra torsdag denne uken betale 90 prosent av strømprisen over 70 øre per kilowattime.

Husholdningene er altså, selv om det svir med 70 øre også, reddet nesten halvannet år fremover. Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre hadde ikke noe valg. Oppslutningen om Ap og Sp kan gå i kjelleren når lysene slukkes og man må stå over dusjen.

Det blir en katastrofe, og vi er ennå ikke inne i den kalde tiden av året

Men strømprisen er allerede blitt et mareritt for næringslivet, og det blir verre dag for dag.

Strømfakturaene næringslivet fikk de siste månedene i fjor var tre ganger så store som regningene de samme månedene i 2020, og nå er det plutselig snakk om å gange prisen (kostnaden) med ti.

Les også

Strømkrisen kan forklares med elementær økonomisk analyse

Den opplagte politikken for å unngå prissjokk er å forby strømeksport så lenge fyllingsgraden i magasinene ligger under normalnivået, hevder Anders T. Frøvig.

Det blir en katastrofe, og vi er ennå ikke inne i den kalde tiden av året. Alt tyder derfor på at det blir verre (høyere strømpriser) og ikke bedre de kommende månedene. Utviklingen i gassprisen og Russlands struping av gasseksporten ytterligere noen hakk, viser hvilken vei det går.

Ønsket eller kravet om at staten må hjelpe til er kommet for lenge siden, og når nå strømfakturaene skal betales, vil selv godt drevne små og mellomstore bedrifter havne i rødt.

Bøndene, som allerede får strømstøtte (som de eneste næringsdrivende), vil ha mer. Får de ikke mer strømstøtte, vil de la gulrøttene bli i bakken fordi de ikke har penger til kjølerommet, veksthuset eller penger til varmeapparatet for å tørke kornet.

Bakerne bruker store mengder strøm døgnet rundt, hotellene skal ha strøm til oppvarming av rom og basseng, samt ventilasjon, slakterne skal fryse ned svinene, skistedene til fjells skal produsere kunstsne for å få lang nok sesong, treningssentrene skal ha varmt vann til dusjene, som nå også fylles med studenter og husmødre, flyselskapene får skyhøye drivstoffpriser, elfergene blir dyre å drive, og store selskaper som Rec Solar og Yara har ikke lenger penger til strømregningene.

Les også

Robert Næss mener han har løsningen på strømkrisen

– Politikerne er lettlurte hvis de ender opp med å lage en strømpakke for norske selskaper, sier investeringsdirektør Robert Næss, som har funnet en løsning på strømkrisen.

De nye strømregningene feier over landet. Og nå snakker vi om 4, 5 eller 6 kroner per kilowattime. Men det kan bli 10 kroner. Flere land i Europa har allerede denne strømprisen.

Så staten må ta en del av regningen, sier NHO og mange andre.

Omtrent alle økonomer er i mot, og VGs kommentator Hanne Skartveit skriver at «vanlige folk kan ikke fortsette å putte penger i rike eieres lommer». Begrunnelsen er at «en grunnleggende forutsetning for et velfungerende næringsliv, er at de som satser sine egne penger, får gevinsten når det går bra. Men det betyr også at de må ta tapene når det går dårlig».

Ingen støtte til statlig hjelp til strømprisen der, altså.

Vi er selvfølgelig enig i prinsippet, og vi skal ikke be om slik støtte, selv om husholdningene får det. For oss er det viktig å få frem at denne strømpriseksplosjonen vil gi nedleggelser og konkurser i et voldsomt omfang. Kom ikke til oss og lek overrasket etterpå.

Under pandemien i 2020 og 2021 ble hotellene, restaurantene, barene, kulturlivet og butikkene pålagt å stenge. Det ga selvfølgelig grunnlag for statlig støtte eller kompensasjon. Annerledes er det med ekstreme markedspriser for strøm. Det er ikke snakk om penger i rike eieres lommer, men om staten vil ta noe av regningen, og hvordan.