– Det ser jo ut til å bli et veldig dårlig år resultatmessig, sier adm. direktør i Figgjo, Anne Kristine Rugland.

Figgjo ligger utenfor Stavanger, og er landets eneste gjenlevende fullskala porselensfabrikk. De har et årlig forbruk på opp mot 7 millioner kilowattimer på strøm, og omtrent det samme forbruket på gass.

Inkludert gass og elektrisitet pleide strømregningen å ligge på rundt 300.000 og 400.000 kroner i måneden. Forrige måned lå den på 1,2 millioner kroner.

– Nå har ikke strømregningen for august kommet ennå, men med de stigende prisene vi ser nå så vil den sikkert være åtte ganger det som var normalen i fjor, sier Rugland.

Store tiltak

Den adm. direktøren påpeker at porselensfabrikken har tatt grep for å minske strømregningen, blant annet ved å investere i effektivisering av maskinparken og installasjon av solcellepaneler på taket.

VURDERTE Å BINDE STRØMPRISEN: – Tilbudet vi fikk var så hårreisende at vi tok ikke sjansen, sier Anne Kristine Rugland daglig leder ved Figgjo. Foto: Figgjo

– Solcellene dekker omtrent 6 prosent av elektrisiteten vi bruker, så denne løsningen vil aldri kunne holde liv i virksomheten, mener Rugland.

– Vi har også økt prisene for tredje gang i år. Det har gått fint de første gangene, men jeg vet ikke om det vil være mulig å fortsette med det, spesielt med tanke på konkurransen i markedet.

Samtidig har skyhøye priser på naturgass tvunget dem til å ta vanskelige grep.

– Da blir alternativet vårt å bytte over til bruk av propan og LNG-tanker. Det gir et høyere karbonutslipp, så det blir som å gå baklengs inn i fremtiden, opplyser Rugland. 

– Vi brukte dette frem til 2006, men gikk over til naturgass fordi det var renere og mer fremtidsrettet. Nå må vi kanskje tilbake dit vi var for snart 20 år siden. Det er likevel det eneste fornuftige i forhold til verdiskapningen i bedriften.

– Katastrofe å skru av ovnene

Hos Figgjo blir omtrent 50 prosent av produktene eksportert til Europa, Asia og Nord-Amerika. Dersom utviklingen i strømprisen fortsetter frykter Rugland å tape konkurransen i de internasjonale markedene.

– Jeg hører rykter om at denne type industri får støtte av staten i Frankrike og Tyskland, og det bekymrer meg om det stemmer, sier hun.

VANSKELIG: Man tenker alltid at man skal klare å tilpasse seg, men det er vanskelig når det kommer et så stort hopp vi ser nå, sier Anne Kristine Rugland, adm. direktør i Figgjo. Til venstre er produksjonsmedarbeider Iselin Hadland. Foto: Anders Horntvedt

– Hvis konkurrentene i EU får støtte til å fortsette driften gjennom energikrisen burde vi få det i Norge også. Det handler om å kunne konkurrere på like vilkår.

Rugland understreker at porselensfabrikken er en del av et større konsern, og at de kan stå stødig ut året dersom de høye prisene vedvarer. De største problemene oppstår dersom prisene forholder seg høye gjennom 2023.

– Hos oss hadde det vært katastrofe om vi måtte skru av ovnene. Vi kom nettopp ut av en pandemi der vår industri ble hardt rammet, ettersom horeca-markedet (hotell, restaurant og catering, red. anm.) nærmest var dødt, understreker Rugland.

– Vi endte opp med å permittere, men mange av de ansatte var lojale og ventet på at vi kunne få dem tilbake igjen. Må vi stenge ned igjen, er vi derimot usikre på om vi hadde fått alle tilbake. Så det ser vi ikke på som et alternativ nå gjennom energikrisen.

Urettferdig konkurranse

Tirsdag 30. august ble det atter en gang satt nye strømprisrekorder i landet, der flere husstander måtte ut med 660,06 øre per kilowattime i snitt for dagen.

Det største sjokket traff de som befant seg i Sørvest-Norge, som mandag måtte ut med hele 844 øre per kilowattime mellom klokken 19 og 20 – før avgifter og nettleie.

– Nå har det passert ti kroner, så det er ikke en fallitterklæring å ikke se på prisutviklingen fra dag til dag, sier Lars Norekvål, daglig leder i Ølen Betong.

– Vi skal klare oss gjennom dette, men jeg vet at det er en konkursfare rundt i Norge som kan skje brått og umiddelbart. Derfor overvåker vi kundeporteføljen.

Lars Norekvål, daglig leder i Ølen Betong. Nytt bygg på Gismarvik utenfor Haugesund Anders Horntvedt

Ølen Betong har produksjonsanlegg, administrasjonsbygg og en fabrikk i Gismarvik i Rogaland, samt en fabrikk i Sandeid, én fabrikk i Sveio og seks fabrikker i Nord-Norge.

På administrasjonsbygget i Rogaland far de fått installert solcellepaneler på taket, som Norekvål mener har gitt en gunstig effekt.

Til sammen har fabrikkene et forbruk på 6 millioner kilowattimer i året, og i fjor lå strømkostnaden for de første syv månedene på 2 millioner kroner. 

I år ligger den på 4,6 millioner kroner.

– Helt glemt

– Vi har seks fabrikker i Finnmark og det er klart at strømprisene er veldig lave der, noe som de minner oss på hver dag, forteller Norekvål, og understreker at prisforskjellene skaper urettferdige konkurransefortrinn innenfor landets grenser.

– Det som skjer på Vestlandet gjør at vi ikke kan konkurrere på like vilkår som de i Nord-Norge engang. De har helt andre energikostnader som utgjør en betydelig andel. Dette må næringslivet på Vestlandet konkurrere med.

Norekvål etterlyser nå strømstøttetiltak til det norske næringslivet fra regjeringen, som han mener «henger bakpå».

22 MÅL: Fabrikken til Ølen Betong i Gismarvik utenfor Haugesund. Foto: Anders Horntvedt

– Regjeringen gir støtte til landbruket, men næringslivet er helt glemt i flere sammenhenger, både når det gjelder strøm og høye drivstoffpriser, sier han og foreslår:

– Solcellestøtte fra Enova til næringslivet hadde vært et effektivt og relativt umiddelbart tiltak som de fleste kunne gjennomført. Det står mange ledige tak rundt i Norges land som er klare for å investere i solcellepaneler hvor det ikke påvirker infrastrukturen.

Femdobler strømregningen på to år

Som Norekvål er inne på har det norske jordbruket fått en støttepakke der 80 prosent av strømutgiftene over 70 øre blir dekket av staten, med et pristak på 20.000 kilowattimer i måneden.

GULRØTTER TIL COOP: Daglig leder i Bru Gard, Asbjørn Stokkeland, viser frem noen av gulrøttene fra gården, som også er å finne i dagligvarehyllene til Coop. Foto: Bru Gard

– For vårt volum av gulrot trenger vi 45.000 kilowatt i måneden fra september til januar. For løken trenger vi omtrent 30.000 kilowatt i måneden. Så da er vi oppe i 75.000 kilowattimer i måneden kun på lagring av grønnsaker, understreker Asbjørn Stokkeland.

Han er daglig leder på gården Bru Gard på Brusand, sør for Jæren, som er hovedleverandøren til Coop på gulrot og løk.

– Vi har et målprissystem i Norge der man under jordbruksforhandlingene tok utgangspunkt i en strømpris som ikke stemmer med realiteten. Prisen som er brukt i regnestykket er betydelig lavere enn prisen vi har på strøm i dag, noe som gjør at målprisen er satt helt feil, argumenterer Stokkeland.

Tidligere hadde Bru Gard en strømkostnad på 700.000 kroner i året. I 2021 gikk strømregningen opp til 1,6 millioner kroner.

– Jeg tror det blir over 4 millioner dersom strømprisene fortsetter slik de går nå, forteller Stokkeland.

– Trenger svar nå

I midten av august kalte regjeringen inn til et hastemøte 19. september der de blant annet skal diskutere strømstøtte for næringslivet.

– Kommer det ikke noen svar derfra så kan det hende vi blir sultne, ettersom Norge står i fare for å mangle grønnsaker fra februar-mars. Da vil man ikke se mye grønnsaker i norske butikker.

– Da sier det stopp?

– Jeg frykter det. Det er klart Norge er et land som kan betale ganske bra for varer fra utlandet, men det går på bekostning av andre land med dårligere kjøpekraft. Det synes jeg ikke er riktig.

STRØMREGNINGEN FEMDOBLES: Gården Bru Gard i Brusand, sør for Jæren, pleide å ha en strømkostnad på 700.000 kroner. Nå er denne mer enn femdoblet. Foto: Bru Gard

Å øke prisene på grønnsakene er heller ikke et alternativ.

Der andre bedrifter kan kompensere noe for høye strømpriser ved å løfte salgsprisene på produkter, har ikke bedrifter i jordbruksnæringen samme mulighet med mindre regjeringen griper inn.

– Nå sitter vi å venter på dette møtet i september, og hvis det ikke kommer noe så kjenner jeg personer som kommer til å pløye ned avlingene deres. Jeg kjenner også mange, meg selv inkludert, som vurderer å sette inn alt på kjølelagrene, som igjen vil føre til større matsvinn i vinter, opplyser Stokkeland.

– Det er slike vurderinger vi må ta nå, og det er derfor det haster med å få ut noen svar fra regjeringen. Vi trenger de svarene nå – ikke om fire uker.