Når Fortum snur opp, er energikrisen i Europa over

Kraftselskapet Fortum er 50,8 prosent eid av den finske stat. Et hundretalls utenlandske investorer, inkludert vårt eget oljefond, eier 27,7 prosent av aksjene. Markedsverdien for egenkapitalen er i dag litt over 8 milliarder euro. Fortum-aksjen er ned 65 prosent fra toppen i fjor, før president Putin invaderte Ukraina og ødela alt Fortum har brukt flere tiår på å bygge opp. 

Fortum eier gassdistribusjonsselskapet Uniper i Tyskland som har kommet i en skvis. Uniper har lovet kunder naturgass, som de ikke har fått levert fra Nord Stream i rørledningen. Hadde det ikke vært for en kapitalinjeksjon fra den tyske stat i Fortums tyske selskap Uniper kunne hele Fortum fått store problemer.

Fortum kan si det samme som russiske ledere gjorde da Berlin-muren falt. Alt gikk jo vår vei. Hvordan kunne dette feile? Svaret er president Putin og Russland. Nok en gang har den store brysomme naboen gjort livet vanskelig for Finland.

Fortum vet om vindkraft, men det vil aldri bli like godt likt i Finland som lakris, vannkraft, kjernekraft og rugbrød.

Fortum produserer og selger elektrisitet og varme. Fortum er kraftselskapet som prøver å ha en finger med i mange typer kraftproduksjon og distribusjon. De eier omtrent 160 vannkraftverk med en kapasitet på 4.600 MW, og har et mål om å bli 100 prosent fornybar. Derfor passer det godt at Fortum investerer i solparker i India og tilbyr kunder hjelp til å installere solenergi.

Det vil likevel være en overdrivelse å si at Fortum satser på vindkraft. De er med i noen vindparker i Norge, Sverige og Russland. Standardsvaret fra finske næringslivsledere på spørsmål om Finland satser på vindkraft er et spørsmål tilbake: Hvor mange vindmøller trenger vi for at det skal gi like mye kraft som et av våre kjernekraftanlegg? Før du har fått svart kommer det en rå latter.

Nå har Fortum investert i 982 vindmøller som gir like mye teoretisk kapasitet som deres heleide kjernekraftverk, Loviisa.  Fortum og finnene vet imidlertid godt at problemet med sol- og vindenergi i Nord-Europa er – som Tyskland har opplevd – at det bare gir rundt 10 prosent energi i forhold til teoretisk kapasitet. Fortum har derfor ingen vindparker i Finland. Det ville vært en fornærmelse mot intellektets makt som faktisk styrer landet godt både til hverdag og fest. Fortum vet om vindkraft, men det vil aldri bli like godt likt i Finland som lakris, vannkraft, kjernekraft og rugbrød.

Finland har fire aktive kjernekraftreaktorer som produserer elektrisitet. Den ene, Loviisa, med to reaktorer som produserer 1.014 MW er 100 prosent eid av Fortum. Den andre, med to aktive reaktorer som produserer 1.780 MW, er Olkiluto, 25,5 prosent eid av Fortum. I tillegg forventes det at den tredje moderne Areva-reaktoren med 1.600 MW åpnes i Olkiluto i desember i år. Åpningen vil merkes i det nordiske kraftmarkedet.  

Fortum eide hele Stockholm Energi i 20 år fra 2001 til i fjor høst. Da ble halvparten solgt for 2,9 milliarder euro til et konsortium av internasjonale kraftinvestorer ledet av nederlandske APG. I Norge eier Fortum 10 prosent av Hafslund Produksjon, 100 prosent av Hafslund Marked og 50 prosent av Fortum Oslo Varme. Frem til 2017 var de nest største aksjonær i hele Hafslund etter Oslo kommune.   

Fortum har over seksti års driftserfaring fra Russland. Sammen med sitt tyske datterselskapet Uniper driver Fortum tolv kraftstasjoner med 7.000 ansatte i Russland. I fjor utgjorde de 20 prosent av Fortums driftsresultat. Fortum alene eier syv kraftstasjoner i Ural og Vest-Sibir med produksjonkapasitet på 4,7 GW. Unipers russiske datterselskap Unipro har fem stasjoner med en kapasitet på 11,3 GW i samme områder som Fortum pluss i sentrale Russland. 

Denne energikrisen har imidlertid en slutt, på den andre siden av denne vinteren. EUs ledende politikere har trådt til med garantier og støttepakker. Sverige stiller opp med inntil 250 milliarder kroner i støtte til uheldige selskaper på kraftbørsen. Finland stiller med 100 milliarder kroner for det samme formålet. 

Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, røpet innholdet i nødbremsplanen for energipriser forrige uke. Den består i å splitte ut salg av naturgass fra elektrisitet produsert fra andre typer av energi.  I helgen kom Tysklands forbundskansler med den enkle gjennomføringsplanen. Det blir innført «Windfall Tax» på ekstraordinært overskudd som er beregnet å bringe inn 65 milliarder euro, og dette er penger som skal rett til konsumentene. Det blir nok julemesser med god belysning i alle tyske byer i år også.  

Et sannhetsserum for hvordan energikrisen i Europa utvikler seg blir å følge med på aksjekursen i Fortum. Krisen er ikke over før Fortum-kursen peker oppover igjen.