For sjette år på rad analyserer Position Green, tidligere The Governance Group, kvaliteten på børsnoterte selskaps ESG-rapportering.
– Vårt hovedmål er å kartlegge i hvilken grad børsnoterte selskaper formidler beslutningsrelevant bærekraftinformasjon til investorer og andre interessenter. Informasjonen må være relevant, tydelig og basert på etablerte standarder og rammeverk, sier administrerende direktør Joachim Nahem.
Et viktig kriterium for toppkarakter er at selskapet kommuniserer både konkrete data og tallfestede målsetninger for alle vesentlige tema.
– En bærekraftrapport som ikke gir tydelig informasjon om selskapets status og retning, gjør det vanskelig for leseren å vurdere om bærekraft inngår i den reelle styringen av selskapet, sier Nahem.
Samler toppsjefer og investorer
I år vil rapporten, «ESG100 – Data for decision makers», i tillegg til Oslo Børs inkludere de 100 største selskapene på børsene i Stockholm og København.
Rapporten lanseres på Gamle Logen i Oslo, og blir direktesendt via positiongreen.com/esg100oslo.
– ESG-agendaen står i krysspress fra geopolitikk, kapitalmarkeder, kunder og reguleringer. Vi samler erfarne ledere, analytikere og investorer for å diskutere hvorvidt selskapene rapporterer beslutningsrelevant informasjon og om virvaret av frivillige standarder nå erstattes av reguleringer, sier Maria Gjølberg, leder for klimaavdelingen i Position Green. Hvor mange rapporterer for eksempel brukbare tall på EU-taksonomien og hvor mange selskap opplyser om ESG-resultater er koblet til lederlønninger?
Blant innlederne og paneldeltakerne er Yara-styreleder Trond Berger, Kongsberg Gruppen-sjef Ger Håøy, Terje Pilskog i Scatec, Christian Jomaas i Pareto, Thommessen-partner Ylva B. G. Petersen, Robin Wigglesworth fra Financial Times og Kiran Aziz, leder for ansvarlige investeringer i KLP.
Klikk her for påmelding til ESG100 på Gamle Logen 9. september kl. 08:30-10:30
Finansbransjen som pådriver
Ifølge Position Green har bærekraftrapportering hatt ulike faser. På 90-tallet var rapportene gjerne ordrike og illustrert med bilder av grønn natur og glade barn, og hadde mer til felles med selskapenes markedsmateriell enn deres årsrapportering.
Fra 2009 kom det ulike nasjonale og regionale lovkrav som påla selskaper å redegjøre for sitt bærekraftarbeid, men disse har generelt vært lite konkrete og svakt håndhevet av myndighetene.
– Etterhvert vokste det frem en tredje drivkraft: Finansbransjens ønske om konkret og forståelig bærekraftinformasjon som kunne benyttes i investeringsanalyser, og til prising i kreditt- og forsikringsprosesser, sier Nahem.
Startskuddet kom fra investorer som lette etter kandidater til etiske eller grønne fond, eller som ville utelukke verstingselskaper.
– Finansbransjens krav til substans har gjort at den gamle bærekraftrapporten med anekdotiske beskrivelser kommer til kort, i tillegg til at selskapene må forholde seg til ESG-vurderinger fra Sustainalytics, MSCI, Bloomberg og ISS, sier Nahem.
– Det er imidlertid fortsatt uklart hvor godt bærekraftrapporter fungerer som del av investeringsanalyser, selv om reisen fra 90-tallet har vært formidabel, sier Nahem.
Nye lovkrav
Den siste fasen med bærekraftrapportering pågår nå og er drevet av at myndigheter i ulike land utarbeider reguleringer innen ESG-området.
– EUs Green Deal, klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet, kjent som EUs taksonomi, og det internasjonale arbeidet med klimarisiko er i ferd med å konkretiseres i reguleringer, sier Maria Gjølberg i Position Green. Dette markerer tydelig slutten på epoken da ESG-informasjon kunne ansees som «ikke-finansiell informasjon».
Klikk her for påmelding til ESG100 på Gamle Logen 9. september kl. 08:30-10:30