SSBs ferske prognoser viser at Norge er på vei inn i en lavkonjunktur. Mye av årsaken er den høye inflasjonen, og svake internasjonale konjunkturer trekker kraftig ned.
Om regjeringen og Stortinget svarer på lavkonjunkturen med økte bevilgninger, vil det gi bare helt beskjedne renteutslag på kort sikt, mener SSB.
Skattelette uten renteeeffekt
Om det brukes 10 milliarder kroner til skattelette, vil det øke gjennomsnittlig pengemarkedsrente med bare 2 basispunkter, viser SSBs alternativberegninger.
Mye av skatteletten vil ikke gå til konsum, og mye av konsumet vil rettes mot import, er forklaringen.
Bruker man i stedet beløpet på statlige sivile investeringer, øker renten med 11 basispunkter i 2023, men rentepåslaget krymper kraftig de to neste årene.
SSB venter i utgangspunktet at styringsrenten heves med 1 prosentpoeng ut året, men så at renten innen utgangen av 2024 er tilbake på dagens nivå.
Litt effekt fra kommunene
Størst renteeffekt kommer om krisetiltak settes inn i kommunesektoren. Dette vil gi 16 basispunkter høyere rente i 2023, men bare slå utslag i 2024 og 2025. I praksis vil dermed en kommunal krisepakke sannsynligvis gi samme utslag som en vanlig Norges Bank-renteheving.
Penger brukt i kommunal sektor vil gi klart høyere sysselsetting og litt høyere lønnsvekst. Ellers vil krisetiltak i denne skalaen på vei inn i en lavkonjunktur knapt gi synlige makroutslag, ifølge SSBs prognoser.
