Norge er på vei inn i en klar lavkonjunktur, viser Statistisk sentralbyrås (SSB) ferske prognoser. Veksten er senket betydelig, med totalt 2 prosentpoeng samlet over årene 2022–2025 fra de forrige anslagene. Privat konsum kveles av inflasjonen og svakere aktivitet, og vil nesten stå på stedet hvil neste år.

Da kan det være fristende for Stortinget og regjeringen å møte oppbremsingen med motkonjunkturtiltak. SSB har sett på hvilke rentekonsekvenser 10 milliarder kroner ekstra til ulike tiltak ville medført. Svaret er: Tilnærmet ingen.

Maksimalt en kvarting

Selv om hele beløpet ble brukt til kommunal sysselsetting, ville gjennomsnittlig pengemarkedsrente i 2023 ikke øke mer enn 16 basispunkter. 

Det tilsier at Norges Bank sannsynligvis, men ikke sikkert, ville svart med en ekstra kvarting på styringsrenten.

Også brukt på statlige sivile investeringer vil utslaget bli lite, 11 basispunkter.

Om de 10 milliardene heller ble brukt til skattelette, blir renteutslagene nesten usynlige, bare 2 basispunkter.

Strømpris = skatteskjerping

Gitt at 80 prosent av de økte kraftinntektene tilfaller statlig sektor, virker de økte strømprisene langt på vei som en skatteskjerpelse. Dermed ville økt strømstøtte ha omtrent samme effekt på makrobildet og rentene som en skattelette.

– Har vi i år noe som tilsvarer tidenes skatteøkning gjennom de økte strømprisene for husholdninger og bedrifter?

– Det har i hvert fall en veldig sterk inndragende virkning, bekrefter Geir Axelsen, adm. direktør i SSB.

– Men myndighetene bruker en god del penger på å kompensere for dette. De 40 milliardene som går ut i strømstøtte bidrar, og man må også ta hensyn til andre offentlige støtteordninger. 

– Som fagøkonom, mener du det ville vært riktig å gi bedriftene direkte overføringer i strømstøtten?

– Vi har ikke synspunkter på hva regjeringen bør gjøre her. Generelt, så har vi lagt til grunn at hvis man gir en strømstøtteordning til bedriftene, så vil den bli utformet på en måte som ikke påvirker aktørenes tilpasning.

Ufarlig motkonjunkturpolitikk?

– Gitt at 10 milliarder kroner selv på kommunal sysselsetting vil gi små utslag på rentene, betyr det at det ville være ufarlig i et makroperspektiv å bruke et slikt beløp på motkonjunkturtiltak?

– Vi bruker ikke det ordet, sier Axelsen.

– I alternativet hvor vi bruker 10 milliarder kroner til økt kommunal sysselsetting, så vil noe av grunnen til at renteøkningen er beskjeden være virkninger i økonomien som innebærer svekket konkurranseevne for industrien, forklarer han.

– Økt kronekurs som følge av økt rente og økt årslønn som følge av stimulansen bidrar begge deler til å svekke konkurranseevnen. Selv om importert inflasjon blir lavere, så har det noen andre effekter, som gjør at bildet er sammensatt.

Små makroeffekter

SSB understreker også at «hensynet til langsiktig bærekraft i finanspolitikken vil uansett være like viktig for å vurdere oljepengebruken fremover».

En grunn til de små renteutslagene uansett hvordan man innretter en eventuell krisepakke, er at utgangspunktet er en relativt stram finanspolitikk.

Fraværet av renteoppgang ved skattelettelser skyldes at husholdningene ikke forventes å øke konsumet tilsvarende, og at mye av etterspørselsøkningen vil rette seg mot import.

Rente-jojo

SSB tror at Norges Bank ut høsten vil prioritere kampen mot inflasjonen. Det betyr en dobbeltheving i september og så to kvartinger til før jul.

Men allerede mot slutten av 2023 kommer rentekuttene. SSB venter fire kutt på rad, slik at styringsrenten sent i 2024 er tilbake på dagens nivå, 1,75 prosent.

Før rentekuttene kommer, vil likevel kombinasjonen av høy inflasjon, økte renter og noe svakere vekst ha senket boligprisene med 2,5 prosent. SSB tror også at boligprisfallet fortsetter med nye 2,5 prosent i 2024.